Boyabat
| Boyabat | |||
|---|---|---|---|
 Festningen over Boyabat by | |||
| Land |  Tyrkia | ||
| Provins | Sinop | ||
| Postnummer | 57200 | ||
| Areal | 1 568 km² | ||
| Befolkning – Totalt – Metropol | 43 139 (2012 [1]) 26 586 | ||
| Bef.tetthet | 27,51 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 330 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Boyabat Boyabat (Tyrkia) | |||
 Boyabat 41°28′08″N 34°46′00″Ø | |||
Boyabat er en by og et distrikt i provinsen Sinop i Svartehavsregionen i Tyrkia. Byen ligger i Gökırmakdalen, 100 km sør for Sinop over fjellkjeden som ligger langs kysten av Svartehavet. Byen er et handelssenter for over hundre landsbyer i området. Jordbruk, dyrehold og skogbruk preger livet. Boyabat er kjent for sin ris. Av industri finnes det fabrikker for produksjon av teglstein, keramikk, ris, og lær.
Severdigheter[rediger | rediger kilde]
Byen har mange karakteristiske gamle hus. Bysenteret ligger nedenfor en gammel festning på toppen av en høyde i massiv fjell, som er skåret i to av en liten elv (Gazideresi eller Kazdere, som renner inn i Gökırmak) med vertikale fjellvegg på begge sider. Et vindu på fjellveggen på festningssiden lyser opp en tunnel ned til et underjordisk tunnelkompleks (by?) fra romertiden.
Historie[rediger | rediger kilde]
Byen lå først innenfor murene til den 2 600 år gamle festningen, deretter nedenfor ved elvebredden. Gjennom historien har byen tilhørt, Hettitriket, Paflagonia, Lydia, Persia, Makedonia, Roma, Bysants, Danishmenderne, Seldsjukkene, Isfendiyarerne, og Det osmanske rike. Byens navn «Boy-abad» kan opprinnelig ha betydd grenseby i Seldsjukk-tiden. Tidligere kan det ha hatt navn som Germanikopolis. I området har det ikke vært krigshandlinger i ca. 500 år.
Kultur[rediger | rediger kilde]
Det holdes bazar i hele sentrum på mandager, for da kommer folk fra landsbyene. De andre dagene er bazaren mye mindre og holdes i eget torv i sentrum. En slags ukeslang høstfestival (panayır) starter litt utenfor sentrum den andre onsdagen i oktober hvert år.
Boyabat har mange gamle hus som er gode eksempler på tradisjonell arkitektur. Håndvevde hodetørkler "pıta" som benyttes av damene i selve byen har grafikk som er håndtrykt ved hjelp av tradisjonelle treblokker, mens damene fra landsbygden foretrekker "cember" som har dekorasjoner håndinnvevd, i egne vevstol.
Davul og zurna musikk er uunngåelig i bryllup. De leder gjerne bærere som leverer bryllupsgaver til bryllupshuset. Ved ankomst danser gjerne trommespilleren i spesielle tradisjonelle drakt en trommedans til zurna musikk.[2]
En kjent lokal delikatesse er helgrillet lammekebab, som det finnes egne restauranter for.[3]
Landsbybryllup og byens årlige handelsfest "Panayır" inkluderer også en bryttekonkurranse som holdes under kontinuerlig episke "köroğlu" melodier (typisk i haltende fem åttendedels rytme) i bakgrunn.[4]
Reise til og fra[rediger | rediger kilde]
Reiser til og fra Boyabat skjer hovedsakelig over landeveien langs Gökırmakdalen. En busstasjon i sentrum har stoppested og billettkontorer for flere private busselskaper med daglige turer til større byer i Tyrkia. Veien over fjellet til Sinop på svartehavskysten unngår vær og vind på fjelltoppen takket være en tunnel. Veien til Samsun passerer forbi to av fire store vannkraftdammene i nærheten over Kızılırmak, som er Tyrkias lengste elv; Gökırmak renner inn i Kızılırmak mellom disse to dammene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Tyrkisk institutt for statistikk
- ^ https://www.youtube.com/watch?v=b-3smWjw-GQ Doble trommespillere i tradisjonelle drakt akkompagnert av zurna musikk gjennomfører trommedans til "Sepetçioğlu" melodi av Boyabat-Kastamonu
- ^ https://www.youtube.com/watch?v=niaexdJWgRk Helgrillet lam kebab
- ^ http://www.youtube.com/watch?v=7qy6a20JCcE Episk Köroğlu melodi med davul og zurna i bakgrunn
