Brennpåsan klebersteinsbrudd (Lillestrøm)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Brennpåsan er et klebersteinsbrudd fra jernalderen i Lillestrøm kommune i Akershus. Steinbruddet ligger ved Lystadmoen sør i Sørum, og danner sammen med Piggåsen i Fet og Bergskjul i Blaker en linje av brudd med sammenfallende brukstid. Hele åsen er kleberførende, men bare enkelte steder stikker forekomsten fram i dagen. Det er funnet større mengder klebersteinskar fra vikingtidens Romerike enn ellers på Østlandet, som trolig er koblet til bruddene her.[1] I tillegg til kar ble det laga baksteheller, vevlodd, fiskesøkker og spinnehjul.

Bruddet ligger i nordhellinga av et høydedrag, og består av minst 15 groper og sjakter. Omkring ligger flere hauger av avfallsstein. I noen mindre groper er det tydelige verktøyspor, halvferdige gryteemner og tomter der det er tatt ut gryteemner. Lengst nordøst i feltet ser det ut til å ha vært en annen type drift, med forsøk på å bryte ut større blokker. Vide mot øst, adskilt av en høyspentlinje, er et felt registrert separat med tre adskilte sjakter, og det er mange dagbrudd og sjakter i området.

Arkeologen Bjørn Hougen befarte anlegget i 1929. Han identifiserte 8-10 av gropene som var på fem til tolv meter i tverrmål, og regnet det som langt mindre enn anlegget på Piggåsen, hvor man var nødt til å gå dypere i berget. Alt tydet på at virksomheten i tillegg til å tilfredsstille lokale behov var en eksportindustri, sjøl om det ikke var vist at kleberkar fra vikingtidens Hedeby var herfra og ikke fra for eksempel Østfold hvor det også er store forekomster.[2]

Arkeologen Arne Skjølsvold undersøkte stedet sommeren 1952, og avdekket at det var langt større enn Hougen hadde trodd. Han fant 29 bruddsteder innafor et område på knapt 350 meter. Størrelsen varierte sterkt, fra den minste gropa på 3 x 1 m til den største sjakten på 20 x 10 m. Han gjorde prøveutgravning i én grop. Gropa var 4,5 x 1,5 m og 2 m dyp. En skillevegg som var 0,6 m høy og 0,4 m bred delte gropa i to mindre gryter. I veggene var det over alt merker etter at kar var brutt ut og spor etter meisler og hakker.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hougen 1932: 64.
  2. ^ Hougen 1932:64.
  3. ^ Skjølsvold 1961:52ff.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]