Budapest-memorandumet (1994)
Budapest-memorandumet er en internasjonal avtale hvor Russland, Storbritannia og USA erklærte at de ville respektere Ukrainas uavhengighet, suverenitet og grenser. Avtalen ble signert på en konferanse i regi av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa den 5. desember 1994. Erklæringen ble gitt som motytelse for at Ukraina kvittet seg med sovjetiske atomvåpen som blitt igjen i Ukraina da Sovjetunionen ble oppløst i 1991.
Samme dag som avtalen ble inngått tiltrådte Ukraina ikkespredningsavtalen for atomvåpen. Senere undertegnet også Frankrike og Folkerepublikken Kina avtalen, men med reservasjoner. I to tiår, fra memorandumet ble undertegnet til Russlands invasjon av Ukraina 2022, var Budapest-memorandumet sett på et foregangseksempel på arbeidet mot spredning av atomvåpen.[1] Russlands invasjon har gjort at flere stiller spørsmål ved om det virkelig var lurt av Ukraina å oppgi atomvåpnene sine.[2]
Avtalens innhold[rediger | rediger kilde]
Offisielt engelsk navn på avtalen er Memorandum on security assurances in connection with Ukraine’s accession to the Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons. Russisk og Ukrainsk versjon er også autentiske språkversjoner.[3][4]
- Partene i avtalen forpliktet seg til å avstå fra å bruke væpnet makt, eller true med å benytte væpnet makt mot Ukrainas territorium eller uavhengighet, og skulle ikke bruke våpen mot Ukraina, annet enn i selvforsvar.
- Partene i avtalen skulle avstå fra å bruke økonomiske pressmidler for å fremme egne interesser på en måte som undergraver Ukrainas suverenitet.
- Partene i avtalen skulle avstå avstå fra økonomisk utpressing som kunne undergrave Ukrainas suverenitet.
Avtalen ble hyppig kritisert for at den ikke gav noen garantier dersom avtalen ble brutt (slik artikkel 5 i NATO-pakten ville gjort).
Brudd på avtalen[rediger | rediger kilde]
Under både konflikten om Tuzlaøya (i 2003) og striden om leveringer av russisk gass til Ukraina (i 2006) ble de diskutert om Russland brøt avtalen.
Avtalen ble definitivt brutt av Russland da landet okkuperte og annekterte Krym-halvøya i mars 2014. President Obama regnet Krym-annekteringen som et brudd på avtalen fra 1994.[5]
Mange har pekt på at Ukraina ikek burde ha oppgitt atomvåpnene sine med en nabo som Russland.[2] Bill Clinton, som var en av dem som skrev under avtalen, har sagt at han føler et personlig ansvar for å ha vært med å få Ukraina til å kvitte seg med sine atomvåpen, og at Russland aldri ville våget å gå på Ukraina om de hadde beholdt dem.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Shymanska, Alina (1. mars 2018). «The 'Double Standard' of Nonproliferation: Regime Type and the U.S. Response to Nuclear Weapons Program». International Journal of Nuclear Security.
- ^ a b Paull, John (2023). War in Ukraine: Treaty to Treachery Arkivert 10 mars 2023 hos Wayback Machine, in Proceedings of Russia-Ukraine War: Consequences for the World, 3rd International Scientific and Practical Internet Conference, March 2-3, 2023. WayScience, Dnipro, Ukraine (pp. 18-20)
- ^ «Memorandum on security assurances in connection with Ukraine’s accession to the Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons» (PDF).
- ^ Utenriksdepartementet (15. februar 2022). «Om den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 13. juni 2023.
- ^ «Readout of President Obama’s Call with President Putin». whitehouse.gov (engelsk). 1. mars 2014. Besøkt 13. juni 2023.
- ^ Bill Clinton says he feels 'terrible' for pushing a 1994 agreement with Russia that resulted in Ukraine giving up its nuclear weapons Arkivert 8 april 2023 hos Wayback Machine at Business Insider, April 4th, 2023