Bunadsølv
Bunadsølv eller bunadssølv[1] er en fellesbetegnelse på søljer, spenner, knapper, hekter, lenker, maljer, veskelåser og alt slikt av metall som ble og blir brukt på bunadene og folkedraktene i Norge. Disse blir normalt laget i sølv eller messing.
Søljer[rediger | rediger kilde]
De fleste søljer vil ha et symmetrisk mønster. Antall elementer, f.eks. antall skåler på en skålsølje, antall boler på en bolesølje eller antall buktninger på en slangesølje, er vanligvis delelig på 3 eller 4. Disse mønstrene hadde visse betydninger. Når det er delelig på 3 viser det til treenigheten. Når det er delelig på 4 viser det til de 4 verdenshjørnene – nord, sør, øst og vest.[2]
Ulike søljer[rediger | rediger kilde]
-
Bolesølje, fra Valle
-
Erlandsølje, fra Øystre Slidre
-
Hjertesølje, fra Heddal
-
Glibbsølje, fra Lærdal
-
Rosesølje, fra Hjartdal
-
Skålsølje, fra Bygland
-
Slangesølje, fra Bygland
-
Sporesølje, fra Gol
-
Taggesølje, fra Tinn
-
Tindesølje, fra Bykle
Bunadsbelte[rediger | rediger kilde]
Beltet til bunaden har mange navn. Noen kaller det bunadsbelte og andre kaller det sølvbelte. Siden dette beltet i tidligere tider ofte var noe bruden fikk i gave til bryllupet sitt, er konebelte også et mye brukt navn. Sølvbeltet er prikken over i-en på Norges nasjonaldrakt. Bunadsbeltet består av flere deler, som beltestøl, beltespenne, veskestøl og eventuelt en knivstøl.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Oppsagsordet «bunadssølv» i Bokmålsordboka of Nynorskordboka
- ^ «Hva forteller søljene?». Gullsmed Sando. Besøkt 9. februar 2021.
- ^ «Bunadsbelte Til Bunad». Edens Eple. Besøkt 14. august 2020.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- 1881-1969., Berge, Rikard, (1975). Norskt bondesylv. Noregs boklag. ISBN 8252201024. OCLC 4969282.
- Jorunn, Fossberg, (1991). Draktsølv. Universitetsforlaget. ISBN 8200073408. OCLC 466633656.
- S, Jørgen; o (23. mars 2018). «Hva forteller søljene?». Besøkt 8. mars 2019.