Bygningsmiljø
Bygningsmiljø er en betegnelse på en ansamling av bygninger som er plassert slik at de kan oppfattes under ett.
Bygningsmiljø kan være alt fra en mindre husgruppe på noen få bygninger i et lokalt miljø, til mer spredt bygdebebyggelse og deler av eller hele byer. I ordet bygningsmiljø er det vanlig å legge egenskaper som enhetlighet, harmoniskhet, med felles trekk – ord som er tillagt en viss positiv betydning. Men vi kan selvsagt også omtale bygningsmiljø som dårlig, sprikende, uharmonisk, fremmedgjørende osv. Uttrykket å ”skape et bygningsmiljø” er oftest ment i underforstått, positiv forstand. Slike miljø kan også bestå av bygninger fra flere arkitektoniske perioder.
Kulturminnevern og tilpasning[rediger | rediger kilde]
Begrepet miljøtilpasning reflekterer gjerne slike positive holdninger og er ment å bevare karakteren, det helhetlige og harmonien i et lokalt miljø. Miljøtilpasning er gjerne aktuelt når nye bygg skal innpasses i et eldre bygningsmiljø, eller et miljø som har visse felles trekk som man vil bryte minst mulig opp. Slik arkitektur kan også kalles tilpassningsarkitketur.
Plan- og bygningsloven har bestemmelser om at nye bygg skal tilpasses eksisterende bebyggelse. Det enkelts sted eller by kan og ha egne bestemmelser i reguleringsplaner som skal ivareta det eksisterende byggemiljø. Det heter bl.a. i §74,2 . Kommunen skal se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret. Kommunen kan utarbeide retningslinjer for estetisk utforming av tiltak etter loven.
I enkelte tilfeller vil det være aktuelt å frede et bygningsmiljø eller å bruke plan- og bygningslovens mulighet til å bevare ved regulering til spesialområde.
Håndverkere[rediger | rediger kilde]
I middelalderen var det vanlig med spesielle byggningsmiljø eller byggehytter som bestod av håndverkere som reiste rundt fra oppgave til oppgave. Spesielt innen kirkebygg var dette vanlig. Det er mulig å identifisere disse ut fra stilhistorie.