Cesare Brancadoro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cesare Brancadoro
Født28. aug. 1755[1]Rediger på Wikidata
Fermo[2]
Død12. sep. 1837[1]Rediger på Wikidata (82 år)
Fermo[3]
BeskjeftigelseKatolsk prest, katolsk biskop (1790–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (1801–)
  • Metropolitan Archbishop of Fermo (1803–)
  • titulær erkebiskop (1789–)
  • bishop of Orvieto (1800–)
  • Apostolic Nuncio to Flanders Rediger på Wikidata

Cesare Brancadoro (født 28. august 1755 i Fermo i Italia, død 12. september 1832) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie og det pavelige diplomati, blant annet som nuntius i Belgia. Han var erkebiskop av Orvieto 18001803, og erkebiskop av Fermo 18031837.

Cesare Brancadoro ble bispeviet den 25. juli 1790 av erkebiskop Andrea Antonio Silverio Minucci av Fermo; medkonsekrerende var biskop Domenico Spinucci av Macerata e Tolentino, og biskop Bartolomeo Bacher av Ripatransone.

Han ble utnevnt til kardinal i februar 1801 av pave Pius VII, med Sant'Agostino in Campo Marzio som tittelkirke.

Han nektet å overvære Napoleons bryllup og ble dermed i 1810 deportert av franskmennene til Reims og holdt fanget der, i Fontainebleau (1813) og deretter i Orange 1814. Fra 1810 var han en av «de svarte kardinaler», det vil si at de måtte kle seg i vanlige svarte presteklær ettersom Napoleon nektet ham å bære den røde kardinalsfargen.

Han deltok ved konklavet 1823 som valgte pave Leo XII, men ikke i konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII, heller ikke i konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI.

Han var onkel til kardinal Tommaso Bernetti (kreert 1826).

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 18. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani cesare-brancadoro, besøkt 31. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bbra.html, lest 2. januar 2022

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]