De orfiske hymnene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Orfeus med lyren, avbildet i en kristen kontekst i Romas katakomber. Flere av hymnene er aktivt synkretistiske.

De orfiske hymnene er en samling av 87 dikt fra antikkens Hellas, skrevet innenfor den religiøse kulten orfismen, og for manges vedkommende skrevet for å brukes i en kultisk/rituell sammenheng.[1] Tekstene er antagelig nedskrevet på 200- eller 300-tallet, muligens nær Pergamon i Lilleasia.

De gudene som tilbes og påkalles i hymnene er særlig slike som er knyttet til orfismen: skaperguden Protogonos, Erikepaios og Fanes. Myten(e) om Orfeus nevnes ikke i disse tekstene, slik de heller ikke gjør det i annen orfisk litteratur. Innenfor orfismen var Orfeus regnet som profet og dikter, men ikke som en guddom.[1]

Hymnene skiller seg fra andre antikke greske religiøse hymner ved at det brukes mindre plass på å gjenfortelle episke myter som knyttes til den enkelte guddom, og mer plass på å beskrive gudene med adjektiver og tilnavn, og ved å sammenligne de greske/orfeiske gudene med guddommer fra naboenes mytologier. «Denne synkretistiske tendensen og overfloden av beskrivende adjektiver har to spesifikke formål i de orfiske hymnene. For det første var det en måte å få guddommens oppmerksomhet på. Å vise hvor mye man kjenner til gudens vesen, er en form for smiger av guden. For det andre hjelper de forskjellige navnene de innvidde til å utforske mysteriet som er skjult i gudenes natur. Hvert tilnavn avslører en ny side ved guddommen.»[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Resonnement og sitat er fra Arve Omtvedt Berntzens innledning til teksten i Orfeus, 2009.

Norsk utgave[rediger | rediger kilde]