Diskusjon:Aleksander Józef Waligórski

Innlegg av 26. mai 2017

Aleksander Fortunat Józef Roch Waligórski, (adelsvåpen Odrowąż) – polsk offiser, landmåler og ingeniør, Norges første kanaldirektør. Han var født i Drugnia (Polen) i 1802 og døde i Paris i 1873. Han studerte tekniske og militære fag ved militære skoler i Polen, i Kalisz og Warszawa. Etter endt utdannelse var han foreleser ved Militær Akademi og Artilleriskolen i Warszawa og for hans pedagogiske virke ble han i 1828 tildelt St. Stanislaus order. Han deltok i forberedelsene til Novemberoppstanden som brøt ut i 1830 mot den russiske okkupasjonen av Polen. Han deltok i krigen (1830-31) som artillerioffiser, ble to ganger dekorert med høyeste polske militære utmerkelse Order Virtuti Militari og avanserte til kaptein. Etter at oppstanden led nederlag emigrerte han til Frankrike hvor han utdannet seg videre i den franske Artilleriskolen i Metz. Etter nesten syv år i Frankrike og kortvarig opphold i England kom Waligórski til Norge i 1838. Her bosatte han seg i Rygge og den første tiden arbeidet han som landmåler ved utvidelsen av byen Moss og planlegging av Sarpsborg. Fra november 1841 var han ansatt som førsteassistent i Kanal- og Havnedirektoratet. I 1846 ble han utnevnt til Kanaldirektør. Men snart oppdaget man at Waligórski var katolikk og grunnlovens § 92 tillot ikke andre enn de som tilhørte den evangelisk-lutherske kirke å få så høye stillinger i Staten, derfor ble han ansatt med virkning fra 1. januar 1847 som fungerende Kanaldirektør. I Norge virket Waligórski i 17 år. Han regulerte vassdrag, bygde kanaler og var involvert i planlegging og bygging av jernbanen. I 1847 utarbeidet han sammen med Harald Nicolai Storm Wergeland (1814-93) det første veikartet over Norge. I 1849 ble Waligórski medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. I november 1855 forlot Waligórski Norge, reiste til Paris og videre til Tyrkia for å delta i Krimkrigen som kvartermester i majorgrad ved Den Sultans Kosakkers Polske Divisjonen under general Wladyslaw Zamoyski. Snart var Krimkrigen over og Waligórski bosatte seg i Paris hvor han arbeidet som sivilingeniør. I 1862 ble han rektor ved Den polske Militærskole i Cuneo (Italia), hvor han foreleste i topografi, landmåling, tegning og ledet et kjemisk laboratorium. I 1863 når såkalt Januaroppstanden brøt ut i Polen reiste han sammen med sin sønn for å delta i oppstanden og snart ble han forfremmet til general. Waligórski deltok aktiv i oppstanden fra mars 1863 til februar 1864 når han returnerte til Paris. I Frankrike jobbet han som regnskapsfører og karttegner. Under den fransk-prøyssiske krig (1870-71) deltok han som vanlig soldat i forsvaret av Paris, men takket nei til å delta i Pariskommunen (1871) som han betraktet som Frankrikes interne anliggender. Likevel ble han beskyldt for å hjelpe kommunarder og dømt til fengsel i Cherbourg hvor han oppholdt seg i seks måneder. Når han kom tilbake til Paris fikk han plass i et hjem for enslige syke og gamle polakker drevet av polske nonner. Her døde han 19. juli 1873 og ble gravlagt i en felles grav for fattige på kirkegården d’Ivry. I 2016, etter initiativ fra lokale historieinteresserte ble det avduket en symbolsk grav på kirkegården i Drugnia (Polen) - Waligórskis fødested. Litteratur : bok utgitt på polsk Juniszewski, Jacek 2013 Generał Waligórski inżynier i żołnierz (General Waligórski ingeniør og soldat).
— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.95.96.197 (diskusjon · bidrag) 26. mai 2017 kl. 19:41 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)