Diskusjon:Atferd

Stavemåte

Mener at det staves adferd. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av SOA (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det kan hete både adferd og atferd, se [1] for bekreftelse, og vi godtar derfor begge stavemåter. --Anglus 2. feb 2007 kl. 16:32 (CET)

Denne artikkelen inneholder stort sett bare tull. Det som ikke er svært unøyaktig er direkte feil. Hvorfor et eget oppslagsord for atferd i det hele tatt? Roffe 18. des 2008 kl. 22:52 (CET)

Hva som er riktig ser man hvis man deler opp ordet, f.eks. gjennom setningen «hvordan bærer du deg ad?». At «atferd» er en kunstig konstruksjon kan man konstatere gjennom at ingen ville si «hvordan bærer du deg at?». Det er vel heller ingen som uttaler det med t.– Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.91.17.104 (diskusjon · bidrag) 18. des 2008 kl. 22:58 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Rettelse

En liten rettelse på overnevnte stoff. Det trenger ikke være behov for ros og bekreftelser, som det står. Det atferdsanalysen gjør er å legge avgjørende vekt på hvilke effekt konsekvenser av handlinger har. Disse kan være enten forsterkende eller svekkende. Noen konsekvenser gjør at atferd øker eller opprettholdes i frekvens, alså FORSERKNING, eller atferd kan reduseres i frekvens, altså SVEKKING. va som virker forsterkende eller svekkende er individuelt, noe en opplever som ett gode trenger ikke bli oppfattet som ett gode av andre.

I tilegg til dette er det i nyere tid også blitt lagt vekt på indre atferd, dette innebærer alt som tenkning, føling, kroppslige reaksjoner som ikke er observerbare. Dette kalles Privat atferd. Ved å snakke om privat atferd gjøres den tigjengelig for andre.

Kontra privat atferd har vi også offentlig atferd. Dette innebærer alt som kan observeres, det vil si alle daglige handlinger, som trakte kaffe, kjøre bil, snakke, lytte etc. Selv om ingen ser, kan atferden likevel være observerbar.

hoved grunnlaget for at atferdsanalysen legger avgjørende vekt på offentlig atferd. er fordi den er det som er mest pålitlig for valide data. Mange menesker med ulikt funksjonsnivå mangler kanskje evnen til å utrykke seg, og at man derfor ser i vilke sammenheng atferd forekommer og viktigst av alt, hvilken funksjon atferden har. med andre ord, hva oppnår individet med å gjøre som individet gjør? Forsterkes uønsket atferd, eller svekker man ønsket. Se atferd.no for noe man kaller preferansekartlegging.

For norsk og engelsk faglitteratur se www.atferd.no – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Avgrenset atferdsenhet (diskusjon · bidrag) 4. mar 2010 kl. 10:32 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)