Diskusjon:Drivhuseffekt/Arkiv2010

Grafe CO2-Temp.png

Jeg har fjernet en meget misvisende grafe to ganger [1] og [2], men det er tydeligvis noen som synes slike upubliserte grafer er greit [3]. Grafen Fil:CO2-Temp.png er politisk har svært lite å gjøre i en objektiv artikkel om da ikke selve dette fenomenet med hvordan visse grupper vrir og vender på virkeligheten og det omtales. Se More on the Hanno Wikipedia graph in the UN Climate Report, som sier «Unlike Mann’s graph, which, with the use of color and error bars, at least suggests both the level of uncertainty associated with temperature proxies and shows that the sources for the temperature data is not the same during the past 1,000 years, the “Hanno” graph used by the United Nations has neither error bars nor different colors for the differently derived data. By intent or no, it is inherently misleading.». Ikke bare har utgangsdataene fått enorm kritikk i Wegmann-rapporten, mens denne grafen fjerner både usikkerheten OG at dataene kommer fra forskjellige dataserier (proxydata og faktiske temp.målinger ). Denne grafen har også vært gjennom en slettedebatt på Commons:Deletion_requests/File:CO2-Temp.png, hvor man blant annet viser til Erläuterungen zur Vorlesung TWK an der TU-Berlin Inst. f. Ökologie som sier «Typisches Beispiel für den manipulativen Charakter von geglätteten Kurven» om Hannos grafe. nsaa (disk) 30. mar 2010 kl. 16:52 (CEST)

Grafen er nå også fjernet fra artikkelen Global oppvarming: [4]. nsaa (disk) 6. apr 2010 kl. 19:01 (CEST)

Meget eller svært?

To ganger er en dokumentert setning endret fra meget sannsynlig til svært sannsynlig (2010-04-19T15:33:29 Gabriel Kielland (lagt til referanser) og 2010-04-20T07:58:05 Kooper (Fjerner revisjon 6999470 av Nsaa). Kilden som er benyttet sier

• Meget sannsynlig sammenheng mellom menneskeskapte klimagassutslipp og global oppvarming hos Cicero (arkivert 2010-04-19): «IPCC betegner det som "meget sannsynlig" at det er en sammenheng mellom menneskeskapte klimagassutslipp og global oppvarming. […] Meget sannsynlig beskriver en sannsynlighet på over 90 prosent»

Er det noen grunn for å tvile på at Cicero ikke gjengir det som står i AR4 korrekt? Forøvrig, hva er forskjellen på meget og svært? Ta en titt på denne: AR4#Sannsynligheter. nsaa (disk) 20. apr 2010 kl. 12:37 (CEST)

Vel, det synes som en noe spesiell oversettelse – nærmest for virtually, svært for extremely, meget for very. Jeg sjekket med tri-trans og fikk praktisk talt for virtually; ekstremt, høyst, ytterst for extremely; meget, svært, veldig for very. (Hva er autoriteten for denne noe spesielle oversettelsen? En dugnad ved «en gruppe forskere ved Bjerknessenteret»?) Siden svært og meget som adverb er praktisk talt komplett synonyme, burde akkurat den delen av oversettelsen ikke være noe å knives over. Men siden svært er brukt som oversettelse av extremely, begynner jeg å lure på hva rapporten faktisk sier. :-\ — the Sidhekin (d) 20. apr 2010 kl. 13:02 (CEST)

Poenget med å bruke svært istedet for meget er harmonisering med begrepsbruken i IPCCs fjerde hovedrapport og den mest autoritative norske oversettelsen lenket der. Gabriel Kielland 20. apr 2010 kl. 13:10 (CEST)

Hvilken oversettelse er det, og hva brukes svært for – >90 % eller >95 %? — the Sidhekin (d) 20. apr 2010 kl. 13:14 (CEST)

Vel, der fant jeg noe:

The combined anthropogenic RF is estimated to be +1.6

[­1.0, +0.8]² W m­², indicating that, since 1750, it is extremely likely³ that humans have exerted a substantial warming influence on climate. This RF estimate is likely to be at least five times greater than that due to solar irradiance changes. For the period 1950 to 2005, it is exceptionally unlikely that the combined natural RF (solar irradiance plus volcanic aerosol) has had a warming influence comparable to that of the combined anthropogenic RF.

Contribution of Working Group I to the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change, 2007 Chapter 2, page 3

Fotnote [³] bekrefter også at vi snakker om >95 %. Så da høres det ut som om meget blir feil og svært blir en «noe spesiell oversettelse». Istedenfor å bruke en slik spesialterminologi, ville jeg nøye meg med å bruke tallverdiene: «Ifølge IPCCs fjerde hovedrapport er det mer enn 95 % sannsynlighet for at den menneskeskapte drivhuseffekten har bidratt betydelig til temperaturøkningen siden 1750.» — the Sidhekin (d) 20. apr 2010 kl. 21:58 (CEST)

Antar eller er 100 % sikker: Avsluttet på 1920-tallet?

Konklusjon Vår konklusjon blir derfor at de prognoser som klimapanelet gir i AR4 er basert på klimamodeller som gir for stor klimafølsomhet. Når klimafølsomhetsfaktoren slik den er definert i AR4, varier mellom 2 og 9, og til tider er negativ kan ikke CO2 økningen i atmosfæren være hovedårsaken til temperaturvariasjoner i hele perioden 1902-2008. Det må være andre, naturlige årsaker som dominerer de globale klimaendringer. I tillegg er det lokale og regionale antropogene effekter. Hvis dagens innhold av CO2 i atmosfæren dobles, vil det føre til en temperaturøkning på maksimalt 1.3 oC. Med denne klimafølsomheten finner vi at de 4% av atmosfærisk CO2 som med sikkerhet kan spores til forbrenning, bidrar med en global temperaturøkning på ca. 0.05 oC.

Vaage, 2009

I denne redigeringen påstås det at debatten ble avslutt på 1920-tallet.

Før endring

Antatt menneskeskapt drivhuseffekt

Den menneskeskapte eller antropogene drivhuseffekten er en vanlig betegnelse for den økningen i drivhuseffekten som man antar forårsakes av menneskelig aktivitet. Ved å øke andelen av naturlige klimagasser i atmosfæren (CO₂ og metan) og å syntetisere kunstige klimagasser (KFKer), antar man at mennesker i løpet av de siste om lag 200 årene forsterket den i utgangspunktet naturlige drivhuseffekten.

Andelen av karbondioksid har for eksempel – på grunn av bruk av fossile energikilder – økt fra 0,028 % til 0,039 % fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag. Scenarier for mulige framtidige utslipp viser at den førindustrielle konsentrasjonen av karbondioksid kan fordobles til firedobles i løpet av det inneværende århundret. Ifølge FNs klimapanel er det meget sannsynlig (over 90 prosent sannsynlig i AR4) at temperaturøkningen i løpet av 1900-tallet er en konsekvens av den menneskeskapte økning av drivhuseffekten.

Referanser

Etter endring:

Menneskeskapt drivhuseffekt

Den menneskeskapte eller antropogene drivhuseffekten betegner i politisk sammenheng den økningen i drivhuseffekten som skyldes av menneskelig aktivitet. Ved å øke andelen av naturlige klimagasser i atmosfæren (CO₂ og metan) og å syntetisere kunstige klimagasser (KFKer), har mennesker i løpet av de siste om lag 200 årene forsterket den i utgangspunktet naturlige drivhuseffekten. Effekten ble første gang påvist av Svante Arrhenius i 1896. Forsterkningen kan måles ved det totale strålingspådrivet.

Andelen av karbondioksid har for eksempel – på grunn av bruk av fossile energikilder – økt fra 0,028 % til 0,039 % fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag. Scenarier for mulige framtidige utslipp viser at den førindustrielle konsentrasjonen av karbondioksid kan fordobles til firedobles i løpet av det inneværende århundret. Ifølge FNs klimapanel er det meget sannsynlig (over 90 prosent sannsynlig i AR4) at temperaturøkningen i løpet av 1900-tallet er en konsekvens av den menneskeskapte drivhuseffekten.

Referanser

Om jeg leser IPCC (se debatten over) sies det at man antar med 90 prosent sannsynlighet at det er en sammenheng mellom utslipp fra menneskekilder til atmosfæren av CO2 og temperatur? Vi må først finne ut hva det er vi faktisk diskuterer. Ifølge Sammenheng mellom CO2 og temperatur. Odd Vaage, forsker, Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) så «Størrelsesorden 4% av atmosfærisk CO2 kan med sikkerhet spores til forbrenning eller menneskelig virksomhet (forskning.no nr 189323, 26 juli 2008)», «Sammenlikner vi utviklingen på den nordlige halvkule med den sørlige, finner vi at det er 99.9% sannsynlig at f = 3 og f = 2 linjene er forskjellige. Dette svekker ytterligere hypotesen om at CO2 er den dominerende årsak til temperaturøkningen i de siste 40 år.», «CO2 øker jevnt fra år til år i hele den analyserte 100-årsperioden, så CO2 er et indirekte mål på tiden. De meget gode, men tilfeldige, sammenhengene mellom CO2 og temperatur i de to periodene i vår analyse, kan derfor bety at det er en eller flere andre årsaker som også varierer over tid, og som dominerer temperaturutviklingen. Et annet problem for CO2 hypotesen er at vi ikke har hatt global temperaturstigning siden 1998, mens CO2 innholdet I atmosfæren nå øker med 2 ppm per år. Dette bestyrker antagelsen av at det er annet enn CO2 som styrer klimaet. […] Fra iskjernemålinger på Grønnland og i Antarktis er det vist at CO2 innholdet øker etter temperaturøkninger med en forsinkelse på 500-1000 år. Vi kan derfor ikke se bort fra at den CO2 økningen vi nå observerer skyldes en tidligere varmere periode.» Når til og med AR4 sier at sammenhengen mellom menneskeutslipp av (i hovedsak C02) har meget stor sannsynlighet (90 %) så er det ikke en sikker sammenheng. Man antar med stor sannsynlighet. I denne sammenhengen kan det være greit å høre hva som sies her "MED STOR SANNSYNLIGHET" i Geoportalen Er det jeg som ikke kan lese? Eller snakker vi om andre ting? nsaa (disk) 20. apr 2010 kl. 14:12 (CEST)

Du misforstår begrepet vitenskapelig usikkerhet. Det er svært sjelden at vitenskapen kan konkludere med 100 % sikkerhet. Matematikken må være en de få unntakene. Newtons andre lov, for eksempel, er bekreftet gjennom observasjoner, men ingen fysikere vil si at den er 100 % sikker. Det er fremdeles en liten sannsynlighet for at den kan svikte ved et eller annet tilfelle. Men likevel så er den vitenskapelige usikkerheten så liten at vi trygt kan se bort fra den i praksis. Det samme gjelder for global oppvarming. Selv om den vitenskapelige sikkerheten er på 90 %, så er det ingen grunn til å si at global oppvarming ikke finnes. Kooper 20. apr 2010 kl. 15:31 (CEST)

Slik jeg i sin tid lærte om statistikk, var det verdien av p som var viktig, og den skulle en være uhyre tilbakeholdende med å oversette til prosenter, siden det ble som å telle epler for spiker, dvs. i basis inkommensurable fenomener. P-formelen er satt opp slik at den beskriver en kurve mellom 0 og 1, men langsommere stigning jo nærmere 1 en kommer. Prosenter er en lineær funksjon som ikke så lett passer med formelverket jeg lærte meg selv om. Politikere og journalister har alltid hatt problemer med dette, så når en vitenskapskommite går ut med prosenter virker det for meg som om de har gitt avkall på noe for å få noe annet - men hva? Fossil hilsen Bjørn som tegner 20. apr 2010 kl. 22:31 (CEST)

Jeg vet ikke hvilke funksjoner du snakker om (jeg har i mine studier møtt mange p-funksjoner), men disse størrelsene er dimensjonsløse enten de skrives med % eller ikke. (% er bare en konvensjonell måte å skrive «hundredel» på.) 0 % – 100 % er det samme som 0 – 1, bare i et språk som folk finner enklere: Folk er ikke vant til å tenke på 0,369; da er 36,9 % lettere gjenkjennelig. Og hva om du har en innskuddsrente på 0,0015 p.a.? Den er kanskje mer gjenkjennelig som 0,15 % p.a.? Prosenter er bare tall – tall som i gitte sammenhenger er lettere å anskueliggjøre, kanskje, men tall like fullt – hverken mer eller mindre. — the Sidhekin (d) 20. apr 2010 kl. 22:49 (CEST)