Diskusjon:Humanisme

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lars Gule har lagt til en rekke argumenter for hvorfor sekulær humanisme er smør på flesk, og for at humanisme egentlig refererer til den sekulære humanismen, både i denne artikkelen og i artikkelen sekulær humanisme. Jeg oppfatter disse endringene og den nye artikkelen om sekulær humanisme som problematiske. Kan noen se på dem? Bør eventuelt argumentasjonen eller en del av den fjernes fra denne artikkelen eller flyttes til artikkelen om HEF? Wolfram 3. jan 2006 kl.00:10 (UTC)

Jeg synes det blir noe voldsomt. Artikkelen Sekulær humanisme er etter min mening POV, fordi den ser helt bort fra humanismens historie og omdefinerer begrepet ut fra hva en moderne organisasjon mener om det. At en gruppe definerer sekulær humanisme som en pleonasme får så være; idéistorisk sett er det et klart skille mellom humanismen og den moderne, sekulære humanisme og en slik påstand er ikke videre objektiv. "Religions- og kirkekritisk tendens" som det vises til der står i strid med de faktiske forhold. I den grad den opprinnelige humanisme var kirkekritisk var den moralistisk (f.eks. kritikk av prester som brøt sølibatet); den var ikke kritisk til kirken eller religionen som sådan, men til en utvikling innen kirken. Cnyborg 3. jan 2006 kl.00:44 (UTC)
Jeg har endret tilbake en formulering i framstillingen av moderne humanise(r) fordi det handler om hvordan organiserte humanister - og de finnes så vidt jeg vet bare i Human-Etisk Forbund i Norge - ser på sitt livssyn. Det må vel være et poeng i en leksikonartikkel å få fram hvordan de som tilhører et livssyn ser på dette livssynet og seg selv.
Hva mener Wolfram er problematisk med det som er skrevet om sekulær humanisme? Hvilken argumentasjon viser du til?
Cnyborg hevder det ikke er videre objektivt å hevde at sekulære humanisme er smør på flesk. Objektiv betyr etterprøvbar - og denne påsanden er etterprøvbar. Det er ikke snakk om å omdefinere et begrep ut fra hva en moderne organisasjon mener, men å ta høyde for hvordan begrepet forståes i en større sammenheng i dag. Og da kunne det passe å sitere fra Britannica:
"Humanism - term freely applied to a variety of beliefs, methods, and philosophies that place central emphasis on the human realm."
"The human realm" er jo nettopp det sekulære, det dennesidige - ellers vil jeg gjerne ha en annnen definisjon av sekulær. At det ikke skulle ha vært noen spenning mellom kristendommen (i katolsk utgave) og humanismen fra starten, faller også på sin egen urimelighet, Britannica igjen:
"Humanism and Christianity. Though much humanistic activity was specifically Christian in intention, and though the majority of humanists made firm avowals of faith, the relationship between Christianity and humanism is complex and not wholly untroubled. First, humanists from Petrarch onward recognized that the classical (pagan) direction of humanism necessarily constituted, if not a challenge to Christianity, at least a breach in the previous totality of Christian devotion. The Christian truth that had been acknowledged as comprehending all phenomena, earthly or heavenly, now had to coexist with a classical attitude that was overwhelmingly directed toward earthly life. Humanistic efforts to resolve the contradictions implied by these two attitudes were, if one may judge by their variety, never wholly successful. In particular, the extent to which humanistic inquiry led scholars toward the secular realm, and the extent to which humanistic pedagogy concentrated on secular subjects, suggest erosions of the domain of faith. Coluccio Salutati, who urged the young Poggio not to let humanistic enthusiasm take precedence over Christian piety, thereby acknowledged a dualism implicit in the humanistic program and never wholly absent from its historical development."
Det er grunn til å minne om at hadde man vært mer kirke- og kristendomskritisk enn dette, var det forbundet med alvorlig konsekvenser for liv og helse. Lars Gule

Humanisme kan kanskje være en kortere artikkel med lenker til utdypningsartiklene kristen humanisme og sekulær humanisme. --–Duffman 3. jan 2006 kl.11:18 (UTC)

Det ryddigste er å beholde en samleartikkel som heter humanisme, og at den tar for seg de humanismer som vokste frem. Så får man etter behov utvikle fordypende underartikler. Den åndsbevegelse som alle kulturhistorikere og historikere med gangsyn identifiserer med Humanismen med stor H, kan verken dyttes inn i kategorien kristen-h eller sekulær-h, fordi ingen av dem gir riktige assosisjoner og fordi fenomenet var for mangslungent. Den siste greien fra Lars Gule ("Det er grunn til å minne om...") om at denne humanisme ville vært langt mer åpent kristendomskritisk hadde det ikke vært for helsefaren, er først og fremst en pussighet. Det minner om den gammeldagse lutherske historieskrivning som gjorde enhver bevegelse i middelalderen som kom på kant med den katolske kirke til reformasjonens forløpere (noen ganger stemmer det på sett og vis, andre ganger ikke). Humanetikere må for min del se på de gamle humanister som sine åndelige forfedre (hvis de på alvor gjenkjenner sine holdninger og synspunkter i bla Dante, Petrarca, pave Nikolas V, pave Sixtus IV, kardinal Nikolas av Kues, Erasmus, Melanchton, Thomas More osv), ingen kan hindre dem i det. Men det kan ikke gjøres definisjonsmessige tillempninger i en artikkel om humanismen som fortier eller minimaliserer de trekk ved humanismen som ikke uten videre utløser gjenkjennelsens nikk hos enkelte norske humanetikere. Ctande 3. jan 2006 kl.11:45 (UTC)

Når man lager en leksikonartikkel må det vel være viktig 1) å ta en terms eller et begreps innhold på alvor slik definisjonen av termen/begrepet følger av ordets betydning etymologisk sett (og da står det humanistiske i motsetning til det teosentriske og sakrale pr. definisjon), 2) å gi et riss av en terms eller et begreps historiske framvekst og forskjellige betydninger gjennom historien. Jeg synes for øvrig den historiske framstillingen er god og tilleggene som nå er gjort til moderne humanisme(r) er også gode. Det går altså an å finne fram til rimelige formuleringer på tross av en ideologisk/livssynsmessig tolkningsuenighet når det gjelder historien.

Å gi én 'etymologisk' definisjon av en term som til de grader er gitt ulikt innhold i forskjellige kontekster, kan aldri bli annet enn villedende. Det er meget mulig at forfatteren av forrige innlegg har rett i at termen «humanisme» sto i motsetning til det teosentriske da den første gang ble brukt. Denne betydningen ligger ikke i ordet selv, men i en tenkt motsetning. I nyere tid (etter det teosentriske verdensbildets sammenbrudd) kan motsetning være oppfattet som det «dyriske» eller «usiviliserte» (for eksempel representert ved et rivaliserende samfunnssystem eller en annen «kultur»), eller som motsetning til et teknologisk eller økonomisk preget samfunnssyn. Brukt av dagens konservative humanister bør det antagelig også oppfattes som en individualistisk basert motsetning til (reelle eller antatte) kollektivistiske eller strukturalistiske forklaringsmodeller. Punkt 1) ovenfor presenterer m.a.o hverken den etymologiske definisjonen, eller en definisjon som er «mer etymologisk» enn andre. De er bare den antatt eldste av en serie historiske definisjoner. Forøvrig støtter jeg siste taler. -- T.B.Hansen 27. juni 2006
Ved en gjennomlesing av artikkelen virker det som om den starter med «humanisme» og ender i «sekulær humanisme slik den er forstått av Human-etisk forbund». Riktignok med mange forbehold men like fult med en serie påstander om at alle andre tolkninger er gale. Dette virker å være klart POV for meg. — Jeblad 20. jul 2006 kl.09:06 (UTC)
Du har rett, stoffet om HEFs sekulære humanisme blir veldig uproporsjonalt i forhold til de andre, mye kortere avsnittene. Jeg synes noe av stoffet om den sekulære humanismen kan flyttes til artikkelen om HEF eller en egen, utdypende artikkel om sekulær humanisme/humanetikk. Det vil også kunne hjelpe til å tydeliggjøre hva som er HEFs synspunkter. Kph 28. jul 2006 kl.11:53 (UTC)

Kphs tanker om å plassere presentasjonen av den sekulære humanismen i en egen artikkel har mye for seg, blant annet fordi artikkelen slik den nå er begynner å bli lang. Men det er også en del problemer med dette. Hva tar man ut og hvor eksplisitt religiøst skal det gjenværende være for å kunne stå i artikkelen? Marxistisk humanisme er i alle fall sekulær humanisme (uten at dette er noe HEF vil identifisere seg så veldig med). De som har hørt Bernt Hagtvets radioserie om nordisk humanisme (i reprise i sommer), vil også vite at det slett ikke blir lett å gjøre denne grenseoppgangen. Det vil uansett være behov for masse kryssreferanser. --Lars Gule 28. jul 2006 kl.14:03 (UTC)

Bare en presisering: Jeg foreslår ikke å fjerne presentasjonen av den sekulære humanismen fra denne artikkelen, men å gjøre som vi pleier på Wikipedia når beskrivelsen av noe blir veldig lang: Lage en egen artikkel for temaet som kan gå mer i dybden og beholde et sammendrag i hovedartikkelen (dvs. her). Kph 28. jul 2006 kl.14:13 (UTC)

Livssynshumanisme[rediger kilde]

Rett før jul opprettet Lars Gule en lang artikkel om livssynshumanisme. Som debatten overfor viser, og forsåvidt også redaksjonshistorikken til humanismeartikkelen, har det vært en masse kaving. Nå kanskje det hele på sett og vis kan ordne seg. I humanismeartikkelen pr idag er det (i pkt 8.1 - 8.1.1.) hele 23 korte og lange avsnitt som til ren viss grad kunne fanges opp av "livssynshumanisme". Jeg foreslår slett ikke å fjerne omtalen (mange kommer til å slå opp «Humanisme» for å finne ut fra HEF står for), men at den strammes inn og at det dessuten henvises til det Gule har begynt på. Jamfør det også Gule skriver på Diskusjon:Livssynshumanisme. I den prosessen har ikke jeg så veldig lyst til å involvere meg sterkt. Fint om andre går inn. Et annet spørsmål, som gjelder Livssynshumanisme, er om den vil favne bredt nok. Også denne er vel mangslungen, selv om det er rimelig at HEF-forståelsen får en dominerende plass i norsk wikipedia. Vi får se hvordan den vokser seg ut. Ctande 29. des 2006 kl. 13:17 (CET)

Hvorfor er denne låst for redigering? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Kjetil02 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Avviser/ser bort fra[rediger kilde]

Det er gjort en endring der ordet "avviser" til "ser bort fra". Skjønner ikke hvorfor dette er en forbedring, jeg vil gjerne reversere det, men spør først endreren 84.49.81.239 (og andre) om begrunnelse/synspunkter.

Før: Sekulær humanisme er den strømning av humanismen som avviser teistisk religiøs tro, eller enhver religiøs tro, og derfor også eksistensen av noe overnaturlig. (Betyr ikke det "de mener at det ikke eksisterer noe overnaturlig"?)

Nå: Sekulær humanisme er den strømning av humanismen som ser bort fra teistisk religiøs tro, eller enhver religiøs tro, og derfor også eksistensen av noe overnaturlig. (Betyr ikke det "de vet om det overnaturlige, men liker det ikke og ser derfor bort fra det"?)

Jeg synes den opprinnelige formulering reflekterer standpunktet mye bedre. Ctande 2. mar 2007 kl. 16:27 (CET)

Enig. den første formuleringen utrykker klarere hva de gjør, og «ser bort fra» høres ikke riktig ut. --Anglus 2. mar 2007 kl. 16:33 (CET)
Forskjellen er at humanismen prinsipielt er mot evige sannheter og allmenngyldige svar, og derfor blir det ikke riktig å si at man avviser noe guddommelig. Det går direkte mot det humanismen står for. Se www.human.no for mer informasjon. --kjetil02 9. mai 2007

Fjernet setning[rediger kilde]

Jeg fjernet setningen --

«Gudstro var en selvfølgelig forutsetning for tenkningen i antikken. På et religiøst grunnlag skulle mennesket søke sin egen erkjennelse til sannhet.»

Den stod øverst i en bolk der et av inderpunktene handler om tidlig kinesisk filosofi (kapittelet heter: «Tidlige åndsretninger med humanistisk innretning»). For kinesisk filosofi er det bare betinget korrekt, og i noen tilfeller antakelig helt feil. Skal denne setningen inn igjen, må den omarbeides og/eller settes inn et annet sted. Ctande 29. jun 2007 kl. 10:44 (CEST)

Østens filosofi burde vel da skilles ut fra denne artikkelen, siden den enda i dag har andre verdigrunnlag enn i vesten. Det blir vel heller ikke riktig å snakke om humanisme for deres idehistorie. --SOA 29. jun 2007 kl. 10:49 (CEST)
Isteden foe et storslagent ombyggingsprosjekt av artikkelen tror jeg det er mer nennsomt å sette inn den setningen evt modifisert et annet sted. Fortere, greiere... Ctande 29. jun 2007 kl. 10:52 (CEST)
ok - ellers kunne det være en ide å splitte opp i flere artikler. Jeg ser at en:wiki har med alt mulig som humanisme. På nowiki er det mange hovedretninger som ikke er nevnt og flere historiske perioder er hoppet over. --SOA 29. jun 2007 kl. 10:55 (CEST)
Jeg flikket på setningen og satte den inn i første underavsnitt. Se om det virker ok. Dette avsnittet burde forøvrig utbygges noe. Ctande 29. jun 2007 kl. 12:21 (CEST)
ok - good for a start. --SOA 29. jun 2007 kl. 12:24 (CEST)


Anektering av begrepet «humanisme»[rediger kilde]

I artikkelen Fritanke.no: - HEF kan ikke annektere humanismen blir debatten rundt Human-etisk forbund og deres tolking av begrepet humanisme berørt. — Jeblad 11. jun 2008 kl. 15:33 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Humanisme. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 12. nov. 2017 kl. 09:43 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Humanisme. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 21. okt. 2023 kl. 06:41 (CEST)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Humanisme&oldid=23908617»