Diskusjon:Jonathan Strange og herr Norrell

Jeg så ikke at det fantes en norsk oversettelse før etter at jeg hadde skrevet artikkelen. Hvis noen har lest den norske versjonen, og vet om navnene er oversatt, må de gjerne forandre slik at artikkelen samsvarer med norsk og ikke engelsk utgave. Selv har jeg bare lest den engelske versjonen... OPus- (mld, film) 22. sep 2005 kl.08:57 (UTC)

Omtalen virker skrevet utifra et snevert perspektiv: «Bokens vitenskapelige format og tykkelse (den er 782 sider lang) virker designet for å få den til å virke kjedelig, antakelig så leserne skal bli overrasket når de finner ut at den ikke er det.» Jasså. Det virker som artikkelforfatterens perspektiv er Harry Potter, men Jonathan Strange og herr Norrells egentlige mening er kanskje ikke nødvendigvis magi og trollmenn, kun dens ytre dramaturgi og tekstur, men er heller en parodi på bibliografi. Dens styrke er ikke nødvendigvis den ytre spenningen, men en sprelsk lek med ikke-eksisterende litteratur og anakronistisk historie. Eksempelvis blir det uforklarlige med Englands seier i Waterloo forklarte med uforklarlige midler. Det kan sies å være ironi på et høyt plan.

Avslutningsvis, en del av kritikken som presenteres mot boken, at man finner kvinnelige trollmenn underrepresentert, virker ikke overbevisende. Bokens historiske setting er plasert i en historisk kontekst hvor kvinner ikke var yrkesaktive i samme grad som menn. --Finn Bjørklid 17. des 2005 kl.01:13 (UTC)

Omtalen er naiv, på samme måten som høytidelig omtale andre steder om middelalderens nordmenn som gikk i «en katolsk kirke»... som om protestantiske kirker fantes i Norge (eller noe annet sted) før reformasjonen.

Verre er det sørgelige språket: «trolldomkastende trollkvinner» (med Hermione Granger som eksempel). Hermione er vel «heks» mer enn «trollkvinne» (hun tilhører ikke trollenes ætt slik som Hagrid), og «trolldomkastende» skulle vært «trolldomSkastende» (med innskutt S) om ordet skal innføres i norsk språk. For øvrig var seid (norrøn magi) primært en kvinnegreie. Da bør vi vel peke på seid som kvinnesjåvinistisk/diskriminerende mot menn, som ikke fikk drive med sånt - uten å risikere dødsstraff? Slik så ikke samtiden det. 2000-tallets lettkrenkede kjerringsyt var ikke gangbar mynt verken i vikingetiden eller på 1800-tallet.

Tilbake til språket. «Hovedroller» er i film, i bøker er det snakk om «hovedpersoner». Gilbert Norrell omtales som en «fussete lærd». Hva betyr «fussete»? Mr Drawlight er «feminin og fettete». Hva vil det si at Drawlight er «fettete»? Hvordan slapp dette inn i en leksikonartikkel? Mvh --Nordfra (diskusjon) 28. des. 2020 kl. 10:16 (CET)