Diskusjon:Korsfestelse

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hva er den historiske opprinnelsen til kristenhetens kors?

«I nesten alle deler av den gamle verden har en funnet forskjellige gjenstander fra perioder lenge før den kristne æra som har vært merket med forskjellige slags kors. Det finnes utallige eksempler fra både India, Syria, Persia og Egypt . . . Bruken av korset som et religiøst symbol i den førkristne tid og blant ikke-kristne folkeslag kan sannsynligvis betraktes som nesten universell, og i mange tilfelle hadde det forbindelse med en eller annen form for naturtilbedelse.» — Encyclopædia Britannica (1946), bd. 6, s. 753.

«Formen til [korset med to bjelker] skriver seg fra det gamle Kaldea og ble brukt som et symbol på guden Tammus (ettersom det hadde samme form som den mystiske Tau, forbokstaven i navnet hans) i det landet og i flere naboland, blant annet Egypt. Ved midten av det tredje århundre e.Kr. hadde kirkesamfunnene enten avveket fra eller forvrengt visse læresetninger i den kristne religion. For at de frafalne kirkesystemer skulle oppnå større prestisje, ble hedninger opptatt i kirkesamfunnene uten at de måtte bli gjenfødt ved tro, og de fikk lov til å beholde en stor del av sine hedenske tegn og symboler. På denne måten ble Tau eller T i sin vanligste form, med tverrstykket senket, antatt som noe som representerte Kristi kors.» — An Expository Dictionary of New Testament Words (London 1962), W. E. Vine, s. 256.

«Det er en merkelig, men ubestridelig kjensgjerning at korset har vært brukt som et hellig symbol lenge før Kristus ble født, og også siden i land som ikke har vært berørt av kirkens lære. . . . Den greske Bacchus, den tyriske Tammus, den kaldeiske Bel og den norrøne Odin ble alle symbolsk fremstilt for sine tilbedere ved en gjenstand som var formet som et kors.» — The Cross in Ritual, Architecture, and Art (London 1900), G. S. Tyack, s. 1.

«Korset av typen ’crux ansata’ . . . ble båret av de egyptiske prestene og øversteprestelige kongene som et symbol på deres myndighet som solgudens prester, og det ble kalt ’livets tegn’. — The Worship of the Dead (London 1904), J. Garnier, s. 226.

«Forskjellige slags kors finnes overalt på egyptiske monumenter og gravmæler, og de blir av mange autoriteter betraktet som symboler enten på fallos [en fremstilling av det mannlige kjønnsorgan] eller på et samleie. . . . I egyptiske graver finner en crux ansata [et kors med en sirkel eller et håndtak øverst] side om side med fallos.» — A Short History of Sex-Worship (London 1940), H. Cutner, s. 16, 17; se også The Non-Christian Cross, s. 183.

«Disse korsene ble brukt som symboler på den babylonske solguden, og de blir først sett på en mynt som ble laget av Julius Cæsar, 100—44 f.Kr., og deretter på en mynt som ble preget av Cæsars arving (Augustus), 20 f.Kr. På Konstantins mynter er det vanligste symbolet; men det før omtalte symbolet er brukt uten sirkel omkring og med de fire like lange armene vertikalt og horisontalt. Det var dette symbolet som spesielt ble æret som ’solhjulet’. Det bør nevnes at Konstantin tilbad solguden og ikke ville slutte seg til ’kirken’ før omkring et kvart århundre etter at han ifølge legenden hadde sett et slikt kors på himmelen.» — The Companion Bible, tillegg nr. 162; se også The Non-Christian Cross, s. 133—141.

Er det å vise ærbødighet for et kors en bibelsk skikk?

1. Kor. 10: 14: «Hold dere . . . borte fra avgudsdyrkelsen, mine kjære!» (Når et bilde eller et symbol som representerer noe, er gjenstand for en inderlig hengivenhet, ærbødighet eller tilbedelse, er det en avgud.)

2. Mos. 20: 4, 5: «Du skal ikke lage deg noe gudebilde [utskåret bilde, EN], eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem [bøye deg for dem, NV] og ikke dyrke dem!» (Legg merke til at Gud gav befaling om at hans folk ikke engang skulle lage seg et gudebilde som de kunne bøye seg for.)

New Catholic Encyclopedia sier noe interessant i denne forbindelse: «I billedkunsten fra de første århundrer e.Kr. forekommer det ingen gjengivelse av Kristi gjenløsende død på Golgata. De første kristne, som var påvirket av Det gamle testamentes forbud mot utskårne bilder, unnlot å avbilde henrettelsesredskapet fra Herrens lidelseshistorie.» — (1967) bd. IV, s. 486.

History of the Christian Church sier følgende om de kristne i det første århundre: «Det ble ikke brukt noe krusifiks eller noen materiell fremstilling av korset.» — (New York 1897) J. F. Hurst, bd. I, s. 366. Count Zar 7. feb 2007 kl. 09:24 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Korsfestelse. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 17. feb. 2019 kl. 00:53 (CET)[svar]