Diskusjon:Utrum
Engelsk[rediger kilde]
Hvorfor er det så viktig å påpeke hva Utrum heter på engelsk? Jeg synes det hadde vært vel så relevant med hva det het på de språkene som brukte det. V85 7. sep 2008 kl. 20:40 (CEST)
Dømet i artikkelen[rediger kilde]
Jeg synes "sol" er et uheldig døme å bruke. Det er ikke bare i radikalt bokmål man bruker a-endelse i sol. Dette er ganske vanlig sjøl blant de som skriver ganske konservativt bokmål. Det hadde kanskje vært bedre å finne et døme hvor konservativt og radikalt bokmål skiller seg litt mer fra hverandre. Det er jo mange som skriver "solen" også, men "sola" er temmelig vanlig blant de som nytter ganske konservativt bokmål.
Dessuten liker jeg ikke at man nytter moderat bokmål og radikalt bokmål. Jeg synes at man der man skriver om begge formene for bokmål skal kalle det konservativt og radikalt bokmål. Når man kaller noe for moderat bokmål synes jeg man setter dette høyere enn radikalt. Ved å nytte konservativt i stedet likestilles målformene. PeterL 14. apr 2009 kl. 22:15 (CEST)
- Forsåvidt enig i at man kan lage forskjellene konservativt/radikalt bokmål; da blir begge deler ytterpunkter - moderat gir jo inntrykk av at det ikke tilhører et ytterpunkt.
- Når det gjelder «sol», så er jeg ikke helt sikker. Jeg kan si hva som er mitt inntrykk, men det er neppe et særlig leksikalsk. Jeg ser at du bruker veldig radikalt bokmål; det er kanskje med på å påvirke hva du mener er konservative former? Uansett, har du et forslag til bedre eksempelord? V85 14. apr 2009 kl. 22:20 (CEST)
- Det er ikke bare de som nytter det aller mest radikale bokmålet som skriver sola.
- Det er ikke så lett å komme på noe bedre døme enn det som allerede er i bruk. Men det er jo det klassiske dømet "regjering". Det har vel ofte blitt trukket fram som sjelden skrives som hunkjønn. Forresten handler vel denne artikkelen om felleskjønn, så da kunne det vel kanskje gått med et hankjønnsord isteden. Eller begge deler, så en kan se at det er likt i felleskjønn og forskjellig når en nytter hankjønn og hunkjønn. PeterL 14. apr 2009 kl. 22:30 (CEST)
- Ja, regjering er kanskje et greit eksempel.
- Grunnen til at et hannkjønnsord ikke er interessant er jo at det ikke bytter bøyningsmønster når det tar felleskjønnsbøyning, mens et hunnkjønnsord gjør det. Men for all del, du må jo bare legge inn «gutten» el.l. ;-) V85 14. apr 2009 kl. 22:35 (CEST)
- Jeg ser nå av artikkelen moderat bokmål at dette begrepet benyttes selv av regjeringa, så da er det gjerne greiest å beholde det slik. V85 14. apr 2009 kl. 22:57 (CEST)
- Jeg la også merke til det. Men hovedpoenget mitt var at sol kanskje ikke var det beste dømet. Men det er vel ikke noen klare skiller mellom moderat og radikalt bokmål. Hvis moderat er riksmål med valp i stedet for hvalp nytter ikke de fleste moderat bokmål, men noe som ligger mellom moderat bokmål og radikalt bokmål, men nærmest moderat. Men hvis det kan kalles moderat bokmål sjøl om man nytter hunkjønn er det kanskje problem. Det vanligste i bokmål trur jeg er å bøye sånn: en jente-jenta. Hvis man har denne forma for hunkjønn i moderat bokmål kan det by på problem. Det jeg egentlig sakner er en definnisjon på moderat bokmål. For hvis det ikke er hunkjønn i moderat bokmål kan man si at de fleste ikke nytter moderat bokmål. Da er ikke sol noe problem. Men hvis moderat bokmål er sånn som de fleste skriver er ikke sol et veldig godt døme, siden da vil sola være både radikalt og moderat bokmål. PeterL 14. apr 2009 kl. 23:10 (CEST)
- Forresten, det var diskusjonssida jeg la mest merke til. PeterL 14. apr 2009 kl. 23:11 (CEST)
- Som H92 nevner: Du kommer nok ikke til å få mye støtte for å debattere språk og hva som er radikalt/moderat/konservativt. Problemet for bokmål er at det ikke lenger finnes en «norm»: Det er ikke lengre klammeformer, dette gjør at både utrum og det å skille hannkjønn/hunnkjønn er likeverdige former innenfor bokmål. Definisjonen av moderat bokmål er, i henhold til den artikkelen: bokmål som ligger nært riksmål. (Og det er jeg enig med deg i at ikke er noen god definisjon på det, men det er nå så...)
- Ikke for å være spydig, men det du «trur de fleste skriver» er ikke noe godt mål på noen ting som helst; man må (bør, i det minste) kunne underbygge påstander med kilder. Hovedpoenget er hvorvidt vi skal bytte eksempelordet sol mot noe annet. I utgangspunktet ser jeg ikke poenget i å skulle bytte eksempelord, fordi målet er å vise at et ord kan bøyes enten som utrum eller som hunnkjønn, noe «sol» kan; sol er også et kort og greit ord som de fleste nok kjenner til (i tillegg slutter det heller ikke på trykksvak e, som ofte klusser til for grammatiske endelser). Jeg er likevel åpen til at man kan bytte eksempelord; det er bare for deg å foreslå et annet, så skal jeg høre etter. V85 14. apr 2009 kl. 23:38 (CEST)
- Når jeg tenker meg om trur jeg faktisk ikke problemet ligger i dømet. Men heller i overskriftene over bøyningene. Disse er ganske upresise. Her er forslag til hva som kan være i stedet:
- Dansk, svensk og delvis bokmål: utrum
- Nynorsk og delvis bokmål: femininum
- Hvis man gjør dette slipper man hele problemet med definisjoner på moderat bokmål og sånt. Men jeg la merke til et annet problem. Sånn som det står nå kan det se ut som soli er tilatt i bokmål. PeterL 14. apr 2009 kl. 23:57 (CEST)
Flytting[rediger kilde]
Hadde det ikke vært like riktig å flytte artikkelen til oppslagsordet Felleskjønn? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 9. okt 2012 kl. 11:57 (CEST)
- Enig, felleskjønn er et mer brukt og mer norsk ord. Eneste ulempe jeg kan se er at da burde egentlig også maskulinum, femininum og nøytrum flyttes til hhv. hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Problemet er at hankjønn og hunkjønn er opptatt som pekersider til grammatisk og biologisk kjønn. Alternativet er jo sidenavn av typen H*nkjønn (grammatikk). 9E2 (diskusjon) 31. okt 2012 kl. 01:06 (CET)