Dyne (sengetøy)
Dyne er en gjensydd, fôret, teppeliknende tøypose til å ha over kroppen for å holde varmen når en sover eller hviler. Dyna er sydd av et tynt stoff som en stor pose og fylt med dun eller annet varmeisolerende materiale. Dyner har tradisjonelt særlig vært brukt i Nord-Europa og Norden, men skikken med tykke dyner istedenfor tynne sengetepper og overlakener er blitt stadig vanligere også andre steder.
Oppbygning[rediger | rediger kilde]
Fra gammelt av ble dyner og puter fylt med tørt gress eller halm. Finere dyner ble stoppet med mykt, lett og varmeisolerende dun, helst såkalt edderdun, det vil si dun fra ærfugl. Dunsanking var tidligere en viktig næringsvei langs kysten i Norge. I dag er dyner ofte fylt med dun av forskjellige tamme gjess og ender, med vatt av uspunnet ull eller bomull eller med moderne, syntetiske materialer. De fleste har dynetrekk på dyna, som er et vaskbart overtrekk av tøy for å beskytte dyna
Størrelse[rediger | rediger kilde]
Dyner fås i forskjellige størrelser tilpasset baby, større barn og voksne.
I Norge er anbefalt dimensjonen på dyne for voksne 140x220 cm ved nyanskaffelser,[1] mens den kortere 140x200 cm også er en norsk standard. Mange opplever bedre komfort med lengre dyne.[2] Det anbefales at dynen er minst 20 til 30 cm lengre enn kroppslengden.[2]
Etymologi og annet[rediger | rediger kilde]
Tidligere kunne man snakke om overdyne og underdyne, og sjelden også hodedyne. Ordet kommer av gammelnorsk «dúna» som er avledet av «dunn» som betyr «dun». Dyne i betydningen sanddyne kommer fra det tyske eller frisiske «düne».
Nyvasket sengetøy oppleves som kjøligere fordi det er ofte er glattere enn brukt.