Ecce homo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ecce homo («Se mennesket!») er en latinsk betegnelse for en kunstnerisk framstilling av Jesus Kristus med tornekrone og purpurkappe. Uttrykket er hentet fra Pilatus' ord i rettssaken mot Jesus ifølge Joh 19,5.[1] Bildet viser «Ecce Homo» malt av den italienske barokkunstneren Caravaggio i 1605.

Ecce homo (latin for «se hvilket menneske!») er de ordene som Pontius Pilatus ifølge Johannesevangeliets kapittel 19 vers 5 i Vulgata, den latinske oversettelsen av Bibelen, ytret da han viste frem den piskede, bundne og tornekronede Jesus Kristus for folkemengden.[1]

På bokmål lyder bibelverset slik i oversettelsen som ble utgitt i 2011: Så kom Jesus ut, og han bar tornekronen og purpurkappen. Pilatus sier til dem: «Se det mennesket!» Det nye testamentet ble skrevet på gresk, og den opprinnelige teksten er Ίδε ό άνθρωπος (Ide ho anthropos).

Scenen er hyppig fremstilt i kristen billedkunst, både i malerier og skulpturer. Motivet Ecce homo var særlig vanlig på 1500- og 1600-tallet.

Hovedformer for den kunstneriske fremstilling[rediger | rediger kilde]

Ecce Homo, den sveitsisk-italienske kunstneren Antonio Ciseris tolkning fra 1871 av Pontius Pilatus som viser frem en pisket Jesus fra Nasaret for innbyggerne i Jerusalem. Pilatus var guvernør i Palestina, den daværende romerske provinsen Judea, under keiser Tiberius, og den som tok den endelige beslutningen om å korsfeste Jesus.

I kristen kunst er det i strikt forstand to hovedmotiver som betegnes som Ecce homo:

  • den egentlige illustrasjon av scenen i Johannes 19 (når Kristus stilles til skue); her inngår Jesus og i det minste også Pontius Pilatus, og som oftest noen av den forspottende folkemengden, kanskje også med utblikk eller glimt av selve byen Jerusalem.
  • Andaktsbilder, som viser Jesus alene som stående, i halv- eller helfigur, med purpurkappe, lendeklede, tornekrone og tortursår ikke menst på hodet. Dersom et slikt bilde også viser korsfestelsessår er det snarere et kombinasjonsmotiv som gjerne kalles «smertens mann» (eller «forbarmelsesbilde» eller «miserikordiebilde»). Dersom Kristus er (ofte med klagegestus, med en arm på låret), dreier det seg om billedmotivet Herrgudshvile. Begge fremstillinger omtales imidlertid ofte som Ecce homo.

Annet[rediger | rediger kilde]

Tittelsiden på manuset til Friedrich Nietzsches selvbiografi Ecce homo. Wie man wird, was man ist fra 1888.

Ecce Homo er også tittel på flere verk innen skjønnlitteratur og musikk.

  • Den tyske filosofen Friedrich Nietzsche kalte sin selvbiografi fra 1888 satirisk for Ecce homo (Ecce homo. Wie man wird, was man ist, utgitt på norsk som «Ecce Homo. Hvordan man blir det man er» i 1970). Han avviste all metafysikk og religion, og boken skulle være et «attentat på den korsfestede».[2]
  • Et annet eksempel er den tyske tegneren George Grosz' samling av samfunnskritiske karikaturtegninger som ble utgitt under tittelen Ecce Homo i Berlin i 1923.
  • Ecce Homo var dessuten en omstridt utstilling fra 1998 der den svenske fotografen Elisabeth Ohlson Wallin viste tolv store fotografier av Jesus sammen med homoseksuelle og transvestitter.
  • Ecce Homo qui est faba ("se mennesket som er en bønne") er navnet på kjenningsmelodien til den britiske komiserien Mr. Bean.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]