Eduardo Andersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eduardo Andersen
FødtEduardo Andersen
16. okt. 1963Rediger på Wikidata (60 år)
Bergen
BeskjeftigelseMusiker, sanger, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Byråd (2022–2023) Rediger på Wikidata
EktefelleChristine Hope (2003–)
FarKnut Albrigt Andersen
SøskenGeir Luedy
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Eduardo Andersen på Commons

Eduardo Hans «Doddo» Andersen (født 16. oktober 1963) er en norsk musiker, forfatter og lokalpolitiker i Bergen. Han er kjent som frontfigur i bandet Unge Frustrerte Menn, soloartist og forfatter. Andersen har også vært medlem av sportsredaksjonen i Bergens Tidenes og avisens podkast Ballspark.

I november 2022 ble han utnevnt som byråd for kultur, frivillighet og inkludering av byrådsleder Rune Bakervik.[1] Ved valget høsten 2023 ble Andersen valgt inn i Bergen bystyre for perioden 2023–2027.

Lærer og musiker[rediger | rediger kilde]

Andersen er utdannet lærer ved Bergen lærerhøgskole, og jobbet som lærer og miljøterapeut før han satset på musikken som vokalist for bandet Unge Frustrerte Menn i 1991.[2][3] Andersen skrev sin første artikkel for Bergens Tidende i 1998.[4] Andersen samarbeidet i 2001 med Odd Nordstoga om å skrive revyen Kjærlighet er best på pinne, som handlet om de fire stadiene menn går igjennom i jakten på kjærligheten.[5] I 2002 ble Unge Frustrerte Menn enige om å oppløses etter syv studioalbum sammen.[5]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Andersen debuterte som forfatter i 2005 med boken Kjærlighet er best på pinne. I forbindelse med Haukeland universitetssykehus sitt hundreårsjubileum ga han ut boken Mitt Haukeland. En nær livet-opplevelse på høsten 2012. Andersen har gitt ut seks bøker siden debuten og frem til 2014.

Han ga i 2018 ut sitt første soloalbum, La oss ta en idealist. For albumet vant han Spellemannprisen 2018 i klassen årets tekstforfatter.[6] Hans tredje album, Ballader fra et ekteskap, ble utgitt i 2022.[7]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Andersen var fra 2005 fast blogger for Bergens Tidende og senere medlem av avisens podkast Ballspark frem til han ble kulturbyråd for Arbeiderpartiet i november 2022.[8][9] Etter kommunevalget i 2023 gikk byrådet Bakervik av som følge av å ha mistet flertallet og Andersen ble valgt inn i Bergen bystyre for Arbeiderpartiet i perioden 2023–2027.[10]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • 2018: La oss ta en idealist, Edda Music
  • 2020: Tunge Tider, Edda Music
  • 2022: Ballader fra et ekteskap, Edda Music

Unge Frustrerte Menn[rediger | rediger kilde]

  • 1991: Slanger og snegler, Sigma Music
  • 1995: Doddo og Unge Frustrerte Menn, Tylden & Co.
  • 1996: Sosialantropologi, Lucky Music A/S
  • 1997: Hodet i sanden, Grappa
  • 1998: Øl og peanøtter, Grappa
  • 2001: Dronningen av kalde føtter, Grappa
  • 2002: Solen titter frem

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 2005: Kjærlighet er best på pinne
  • 2007: Kjeks og samliv
  • 2009: Hei, døden
  • 2010: Fortellingen om Brann
  • 2012: Mitt Haukeland. En nær livet-opplevelse
  • 2014: Meningen med livet

Oppvekst og familie[rediger | rediger kilde]

Andersen er sønn av Knut Albrigt Andersen, og bror av gitarist Knut Luedy «Tino» Andersen, og singer-songwriter og plateprodusent Geir Luedy.[11][3] Som barn bodde Andersen i Bergen, Oslo, Sverige og Brasil frem til han ble syv; deretter vokste han opp på Tertnes. Andersen giftet seg i 2003 med skuespiller og komiker Christine Hope.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Haga, Anders. «Doddo blir kulturbyråd». www.bt.no. Bergens Tidende. Besøkt 3. november 2022. 
  2. ^ Landro, Ove (3. mai 2023). «– Jeg omfavnet ikke livet». Eldorado. Apriil Media / issuu. Besøkt 27. oktober 2023. 
  3. ^ a b Nilsson, Ørjan; Deisz, Ørjan (18. november 2022). «– Jeg får ikke brukt meg selv nok i livet, sa Doddo til konen. Så ringte telefonen.». www.bt.no. Bergens Tidende. Besøkt 27. oktober 2023. 
  4. ^ Moldskred, Anine Dedekam (15.10.2008). «En ekte Brann-mann». Studvest. issuu. Besøkt 27. oktober 2023. 
  5. ^ a b Johnsen, Frank, red. (2. juni 2015). «Nå skal Doddo bli artist igjen». www.bt.no. Bergens Tidende. Besøkt 27. oktober 2023. 
  6. ^ Uppal, Sonia (30. mars 2019). «Her er årets Spellemann-vinnere». nrk.no. NRK. Besøkt 30. mars 2019. 
  7. ^ Hafskor, Magne Fonn (11. februar 2022). «Lengselen etter det som var». bergensmagasinet.no. Bergensmagasinet. Besøkt 27. oktober 2023. 
  8. ^ Landro, Ove (12. oktober 2017). «Har lært å nyte øyeblikkene». bergensmagasinet.no. Bergensmagasinet. Besøkt 27. oktober 2023. 
  9. ^ Gillesvik, Kjetil; Nave, Ingvild; Ramsvik, Marita; Haga, Anders (3. november 2022). «Nå er Doddo kulturbyråd: – Jeg fikk helt sjokk da Rune spurte». www.bt.no. Besøkt 27. oktober 2023. 
  10. ^ Nilsson, Ørjan (22. oktober 2023). «Først angret Doddo på at han sa ja til jobben som kulturbyråd, nå skulle han gjerne fortsatt». www.bt.no. Bergens Tidende. Besøkt 27. oktober 2023. 
  11. ^ Thorsen, Frode (14. januar 2003). «Knut Albrigt Andersen er død • ballade.no». ballade.no. Besøkt 27. oktober 2023. 
  12. ^ Hov, Ragnhild (21. september 2003). «Christine + Doddo = sant». www.bt.no. Bergens Tidende. Besøkt 27. oktober 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eduardo_Andersen&oldid=24231135»