Eidemarken (Bergen)

Eidemarken
Land		Norge

Eidemarken er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus. Eidemarken grenser i nord mot Ladegården ved Breistølsbekken og Ladegårdsgaten, videre mot Stølen langs Henrik Wergelands gate, mot Fjellet langs Øvre Blekeveien, mot Skansen langs Skansegaten og Skansebakken, og deretter langs Fjellveien tilbake til utgangspunktet. Området er en sentral del av «Hødden».

Strøket omfattes av grunnkretsene Krohnengen, Wesselengen og Skanselien, som hadde til sammen 1 159 innbyggere 1. januar 2014 og et areal på 0,18 km².

Krohnengen skole ligger i området, som ellers for det meste består av boligbebyggelse med mange små trehus. Det lokale buekorpset heter Wesselengens Bataljon.

Historie

Krohnengen var opprinnelig en del av Meyerengen, en stor eiendom som nevnes allerede i 1650-årene. Eier på slutten av 1700-tallet var kjøpmann Claus Krohn, derav navnet Krohnengen. Etter Krohns død i 1804 overtok svigersønnen Johan Adolph Fischer eiendommen. Han utvidet gården og anla i 1805 Krohnengen Brænderie og Malterie. I 1830-årene ble eiendommen solgt til nordfjordingen, bøkkermester Ole Eide (1788–1858) i Kroken ved Mariakirken.

Naboeiendommen Wesselengen ble ryddet av Tordenskjolds farbror, kjøpmann Abraham Wessel, som hadde kjøpt Lungegården på auksjon i 1723. Lungegårdens eiere mente å ha hevd på den senere Wesselengen, som Bergen by anså som del av byens takmark. På begynnelsen av 1800-tallet var gullsmed Peter Michael Blytt blitt eier av området. I 1833 solgte han eiendommen til Ole Eide og sønnen Petter som fortsatte nyrydningsarbeidet i stor stil. Krohnengen og Wesselengen fikk da fellesbetegnelsen Eidemarken på folkemunne. Ole Eide bygde også den første Tippetue-veien frem til stølen sin på Fløyfjellet, og har fått en gate oppkalt etter seg.

Utbyggingen

Strøket ble utbygget på 1870-tallet, og ingen steder i Norge var trangboddheten større. I hvert av husene bodde i gjennomsnitt 25 personer. I 1875 var det kommet opp 68 hus med et samlet innbyggertall på rundt 1 700 personer, hvorav rundt 1 000 barn. Blant disse var Audun Hetland, født og oppvokst i Professor Dahls gate 26.

Strøk og boligområder i Bergen kommune.

I 1866 solgte Ole Eide for 6 000 speciedaler Krohnengen til Bergen kommune som først vurderte å bruke området til en utvidelse av gravplassen Fredens bolig, men Sunnhetskommisjonen skrotet denne planen. I 1868 sa repslager Irgens seg villig til å selge storparten av Wesselengen til byggetomter, og overlate kommunen grunn til anlegg av gater. Våren 1868 arbeidet kommunens reguleringskommisjon med tilbudet, spesielt det faktum at terrenget var så bratt at det ble vanskelig å stikke ut gater og husrekker, samtidig som vannledningsnettene ikke rakk opp dit, en trussel mot både helse og brannsikring. At brannfare ble tatt på alvor, lå bak prinsippet om rette og brede gater i små, oversiktlige kvartaler. Sommeren 1868 ble reguleringskommisjonens innstilling med utbyggingsplan vedtatt av representantskapet.

Både folkevalgte og reguleringskommisjonen tenkte seg Krohnengen utbygget «av arbeidere eller andre i små formuesomstendigheter». Ni gater var trukket opp og navngitt: Henrik Wergelandsgate, Tordenskjoldsgate, Professor Dahlsgate og Claus Fastingsgate, og på tvers av disse Arbeidergaten, Nils Klimsgate, Ole Eidesgate, Fløygaten og Skansegaten som alle skrånet bratt. Bydelen var uveisom og uten vannforsyning; men sunn og brannsikker skulle den bli. Den filantropiske hensikten skinte også gjennom da representskapet i desember 1869, med tanke på Eidemarken, vedtok tillegg til Bergens bygningslov og dermed opphevet den fordyrende murtvangen, satte en maksimumshøyde på husene, og tillot bare én husrekke i hvert kvartal, så ingen ble liggende i skygge.

Byggereglene fulgte ellers reguleringsplanen fra 1868, der utbyggerne forpliktet seg til å betale noe av kostnadene ved anlegg av gater. Kommunen skulle følge opp med vann- og kloakkanlegg og gatebelysning, men i juli 1869 måtte huseiere i strøket purre på gateanlegg. Fra 1872 skjøt utbyggingen fart, da et privat selskap, «Byggeforeningen av 1872» for oppførsel av arbeiderboliger kjøpte opp to kvartaler og startet bygging av utleiebygg. Nå ble det tydelig hvor langt på etterskudd kommunen var. Da det ble bråstopp i kloakkbyggingen i mars 1873, skyldtes dette at gatene var blokkert med masse fra byggearbeidet. Politi ble tilkalt, og huseierne pålagt å få massene fjernet. En av bekkene som rant gjennom området på sin vei ned fra Fløyen, ble også blokkert av utgravde masser, og natt til søndag 17. august 1873 flommet den over og påførte eiendommer i Professor Dahls og Claus Fastings gate stor skade.

Hvor ille tilstanden var i Eidemarkens øverste gater, ble klart da det i løpet av 1873 dukket opp flere tilfeller av kolera og tyfus i strøket. Stadsingeniøren så da helt bort fra manglende budsjettbevilling og iverksatte utbedring av anleggene for bortimot 600 speciedaler. Vannsig fra Fløyen var et slikt problem for husene i Claus Fastings gate at beboerne stilte krav om opparbeidelse av en gate lenger oppe. Dette førte til anlegget av Krohnengsgaten, påbegynt i 1880. Beboerne ba også om rekkverk i de bratte gatene, «eftersom flere Børn ere faldne udfor og i den Grad have forslaaet sig, at de vanskelig ville forvinde det». Og rekkverk kom raskt opp. Verre var det med vann, som fortsatt måtte hentes fra bekker og brønner, eller fra vannpostene på Stølen og Fjeldet og bæres hele veien hjem, i oppoverbakke. I 1876 purret huseierne til magistraten og minnet om at «den absolute Mangel paa Vand...vil i Ildebrandstilfælde formentelig medføre, at det hele Strøg bliver lagt i Aske». I 1877 ble Mulelven funnet egnet og innkjøpt, og ingeniørene gikk i gang med oppdemming og rørlegging, ikke minst fordi situasjonen nå var så prekær at «Indredepartementet» påla kommunen å få orden på bydelenes vannforsyning. I første omgang ble det likevel ikke lagt inn vann i privatboliger, men opprettet to vannposter. På Skansen ble det gravd ut et basseng til brannslukning; men Skansen brannstasjon kom ikke før i 1903.

I 1899 ble Claus Fastings gate funnet å være den tettest befolkede gaten i Bergen. Et kvartal i gaten huskes som «sognebyen», mens 21 bygningssnekkere fra Osterøy i 1875 dannet en hel liten koloni på Krohnengen. Barn var det mange av, men først i 1876 innså kommunen at det måtte bygges en ny skole. Krohnengen skole åpnet i november 1880 og var fra første øyeblikk Bergens største skole med et årlig elevtall på mellom 1 200 og 1 400, og 33-35 elever i hver klasse, selv om det var både formiddags- og ettermiddagsskift.