Epanastrofe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Epanastrofe (av gr. ἐπαναστροφή, «viderevende») er en retorisk og stilistisk talefigur, som benyttes innenfor verselæren. Dette er et virkemiddel, hvor samme ord gjentas først og sist i samme utsagn eller setning.

Vanligvis er ikke setninger som så å si biter seg selv i halen noe tegn på skrivekunst. Som et mer kunstferdig, strofeteknisk alternativ til epanastrofen forekommer derimot Anadiplosen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Asbjørn Aarnes: Litterært leksikon. Begreper og betegnelser. Teori – Kritikk – Historie. 3. utvidede og reviderte utgave. Oslo 1977 ISBN 82-518-0541-4