Eva Sartz
| Eva Sartz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. jan. 1897 Jomfruland | ||
| Død | 13. des. 1984 (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Illustratør | ||
| Søsken | Gunvor Sartz | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Eva Sartz (født 30. januar 1897[1], død 13. desember 1984[2]) var en norsk illustratør og maler.
Oppvekst og familieliv[rediger | rediger kilde]
Sartz ble født 30. januar 1897 på Jomfruland utenfor Kragerø i Telemark[1][3] (i folketellingen for 1900 er hun oppgitt å være født i 1896[4]).
Folketellingen for 1900 opplyser om at husholdningen bestod av far, fyrvokter Ole Colbjørn Johan Sartz (1849–1943), mor Martha Sartz (født Bergh) (14.02.1869–)[5], og barna Eva Sartz og hennes søster Gunvor Colbjørns. Sartz (15. september 1898–), samt tre til.
Den norske kunstneren Theodor Kittelsen (1857–1914), også fra Kragerø, var en familievenn, og det foreligger hyppig brevveksling mellom Kittelsen og Ole Sartz.[6] Kittelsen lagde en akvarellserie med motiver fra Jomfruland som ble vist på Blomqvist Kunsthandel i 1893.[7]
I folketellingen av 1910 er Sartz-familien registrert som bosatte i Jomfruland fyr. Folketellingen opplyser også om at privatlæreren Katrine Johanne Hansteen (29. april 1892–) bodde sammen med familien.[8]
Til Kristiania[rediger | rediger kilde]
Sartz-familien flyttet visstnok til Kristiania, til Stabekk i Bærum ca. i 1920. Foreldrene skal ha vært liberale i religiøse spørsmål og kulturelle. Martha Sartz, var musikklærerinne og spilte for familien om kveldene. Faren anmeldte bøker og det var høytlesing hjemme. Søstrene Eva Sartz og Gunvor Sartz ble tidlig interessert i kunst og politikk.[9] Gunvor Sartz skulle senere bli en kjent skuespiller, teaterinstruktør og en viktig drivkraft i norsk arbeiderteater på 1930-tallet.
Eva Sartz bodde i Eckersbergs gate 19, på Oslos vestkant i 1935.[10] Hennes bedrifter fra og med 1940-tallet er vanskelige å spore. Muligens emigrerte hun til USA med passasjerskipet MS «Oslofjord» som ankom New York 1939, men identifikatorene i passasjerlisten er tvetydige.[11]
Sartzs var svært kritikerrost i sin samtid, men ser ut til å være en glemt kunstner i dag. Hun illustrerte blant annet for Strix,[12] men hun ser likevel ut til å være et lite kjent navn i norsk illustrasjonshistorie. Eva Sartz kjøpte et hus på Jomfruland og bodde der og senere i Kragerø til sin død i 1984. Hun var med sin bror Leif Sartz, som var Maskinmester på det nye M/S Oslofjord, til New York i 1939, men emigterte aldri. Frank Sartz Hemming
Karriere[rediger | rediger kilde]
Stipendsøknader[rediger | rediger kilde]
Sartz søker om stipender i flere omganger. Det er ukjent hvilke stipender hun mottok. Hun søkte om:
- Oslos Bys stipender 1932, i søkergruppen "Bildende kunstnere".[13]
- Houens legat 1936, i søkergruppen "tegnere".[14]
- Houens legat 1937, i søkergruppen "tegnere".[15]
Utstillinger og presseomtale[rediger | rediger kilde]
Blomqvist Kunsthandel 1925[rediger | rediger kilde]
Eva Sartz stilte ut sine egne barnetegninger på Blomqvist Kunsthandel i november 1925. Arbeidene hennes vakte stor begeistring blant kritikerne.[16] Avisen Norges Kvinder skrev følgende:
"Eva Sartz tegninger vækker opsigt. Kritikerne har fastslaat hendes talent. Hendes produktion virker som et kraftig og sprudlende opkomme og tyder paa en rik og mangesidig evne. Hun har en sikker og smidig strek, en utpræget karakteriseringsevne og en kostelig humoristisk sans. Der er tegninger, som kan gaa for udmerkede karikaturer, der er henrivende fint tegnede barnebilleder og flere situationsbilleder i større format, som er mesterlig utførte kunstverker i sort og hvitt."[17]
Arbeiderbladet vurderte barnetegningene hennes som det mest interessante ved utstillingen:
"Hennes utstilling av tegninger er tross hennes unge alder retrospektiv – her er tegninger helt ned fra hennes tiende år, og opriktig talt er hennes tidligste arbeider allikevel de beste, iallfall de friskeste og oprindeligste, skjønt der er mange gode ting også fra de siste år, hvor hun er begynt å «lære». Frk. Sartz har et utvilsomt talent som karikaturtegner, hun har et sikkert øie for sine medmenneskers latterligheter og svakere sider. De blir hos henne sterkt forstørret og trukket frem til de blir det dominerende karakter-trekk. Hun har allerede tegnet for «Strix», og for et vittighetsblad må hun være et funn.[18]
Stavanger Kunstforening 1926 (1922)[rediger | rediger kilde]
Sartzs barnetegninger ble også stilt ut i Stavanger Kunstforening april 1926.[12]
Høstutstillingen 1934[rediger | rediger kilde]
Deltok på Høstutstillingen 2. Oktober – 4 november 1934, med to pressetegninger.[19][20]
Kunstnerforbundet 1935[rediger | rediger kilde]
Sartz deltok med pressetegninger i "Norske malerinders Londonutstilling" i Kunstnerforbundet i 1935.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «0005 Jomfruland fyr - 014 Jomfruland og Straaholmen - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 0815 Skåtøy herred - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 18. desember 2019.
- ^ «Dødsannonse». Arbeiderbladet 1984.12.20. Oslo. s. 37.
- ^ «Histreg - Personside». www.histreg.no. Besøkt 18. desember 2019.
- ^ «005 Eva Sartz - 0030 Jomfruland Fyrstasjon - 010 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 0815 Skåtøy herred - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 18. desember 2019.
- ^ «Registreringssentral for historiske data, folketelling 1910 Skåtøy». Besøkt 18.12.2019.
- ^ «Brev fra Ole Sartz til Theodor Kittelsen, brevs.699 Nasjonalbiblioteket». Besøkt 18.12.2019.
- ^ Sverre Følstad (17.06.2014). «Intervju: Møyfrid Tveit om Kittelsens Jomfruland-serie». Besøkt 18.12.2019.
- ^ «Folketeljing 1910 for 0815 Skaatø» (PDF). Arkivverket. Besøkt 18.12.2019.
- ^ «Finnmarksarkivene om Gunvor Sartz» (PDF). Besøkt 16.12.2019.
- ^ Adressen oppgis i Katalog for Statens 51. årlige Kunstutstilling, 1934 (Høstutstillingen)
- ^ New York Book Indexes to Passenger Lists, 1906–1942. Tilgjengelig på nettstedet Familysearch.org
- ^ a b «Kunstforeningen.». 1ste mai. 17.4.1926. Besøkt 18.12.2019.
- ^ «150 ansøkere til Oslos Bys stipendier». Morgenbladet. 14.10.1932. Besøkt 18.12.2019.
- ^ «Houens legat». Morgenbladet. 24.03.1936. Besøkt 18.12.2019.
- ^ «Houens legat 1937.». Aftenposten. 13.04.1937. Besøkt 18.12.2019.
- ^ «Dagbladet». 13.11.1925. Besøkt 18.12.2019.
- ^ D. (19.11.1925). «Tre kvindelige kunstutstillere». Norges Kvinder. Besøkt 18.12.2019.
- ^ c. (14.11.1925). «Kunst. En morsom utstilling». Arbeiderbladet. Besøkt 18.12.2019.
- ^ «Katalog over statens 51. årlige kunstutstilling 2. oktober-4. november 1934» (PDF). Høstutstillingen. 1934. s. 28. Besøkt 18.12.2019.
- ^ Anonym. «Statens utstilling aapnet idag». Arbeiderbladet 1934.10.02. Oslo. s. 8.