Fluktdyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fluktdyr er dyr som har et medfødt instinkt som forteller dem at de må flykte fra farer for å overleve. Fluktdyr er typisk svært lettskremte. Flukt er en viktig forsvarsstrategi for at dyra skal kunne formere seg og overleve inn i framtiden.

Typiske fluktdyr er langbeinte flokkdyr med hurtig reaksjonsevne og ofte svært høy toppfart, som for eksempel ulike hestedyr og hjortedyr. En annen fellesnevner er gjerne store øyne, som sitter slik plassert i skallen at dyret lett oppdager bevegelser i omgivelsene, og godt utviklet hørsel, ofte med store, bevegelige ører.

Fluktdyr er typisk stillferdige, så de ikke skal oppdages av rovdyr. Ville hester vrinsker derfor svært sjelden. Derimot pruster dyra for å alarmere fare innad i flokken. Andre arter har gjerne tilsvarende alarmstrategier for å unngå å bli oppdaget.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Fluktdyr. Det Norske Akademis Ordbok (NAOB)
  • Fluktdyr. Bokmålsordboka | Nynorskordboka - Universitetet i Bergen og Språkrådet