Francesco Monterisi
Francesco Monterisi | |||
---|---|---|---|
Født | 28. mai 1934 (89 år) Barletta | ||
Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1957–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia Det pavelige lateranuniversitet Pontifical Roman Seminary | ||
Nasjonalitet | Italia | ||
Våpenskjold | |||
Francesco Monterisi (født 28. mai 1934 in Barletta i Italia) er en emeritert kuriekardinal, pavelig diplomat og erkeprest for patriarkalbasilikaen San Paolo fuori le mura i Roma.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter studier i katolsk teologi i Roma ble Monterisi presteviet 16. mai 1957. I juli 1964 begunte han i det pavelige diplomatis tjeneste, og ble i 1966 postert til nuntiaturet i Egypt.
Nuntius, titulærerkebiskop[rediger | rediger kilde]
Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 24. desember 1982 til titulærerkebiskop av Alba Maritima og til pro-nuntius i Korea. Johannes Paul II bispeviet ham i Peterskirken den 6. januar 1983; medkonsekratorer var kuriebiskopene Eduardo Martínez Somalo og Duraisamy Simon Lourdusamy.
Etter at nuntiustiden i Seoul var omme den 20. juni 1987 virket han i Statssekreteriatet og som professor ved Det pavelige diplomatakademi. I 1990 ble Monterisi utnevnt til delegat for de pavelige representasjoner, og med dette personalsjef ikke bare for vatikandiplomatene men for hele den romerske kurie.
I 1993 ble Monterisi den første apostoliske nuntius i Bosnia-Hercegovina.[1]
Den 7. mai 1998 ble han sekretær for Bispekongregasjonen.
Den 3. juli 2009 utnevnte pave Benedikt XVI ham til erkebiskop for basilikaen St. Paul utenfor murene.[2]
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Ved konstitoriet den 20. november 2010 kreerte pave Benedikt XVI ham til kardinaldiakon med titteldiakoniaSan Paolo alla Regola.[3]
Den 23. november 2012 innvilget Benedikt XVI hans aldersbetingede søknad om fratreden fra embedet som erkeprest dor St. Paiul utenfor murene.
Kardinal Monterisi deltok på konklavet i 2013, det som valgte pave Frans. Den 3. mai 2021 promoverte pave Frans ham til kardinalprest.[4]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Erkebiskop Francesco Monterisi (1934-) *1983[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXXV. 1993. s. 634. Besøkt 4. mai 2021.
- ^ Rinuncia dell’Arciprete della Basilica Papale di San Paolo fuori le Mura e Nomina del Successore, i: Presseamt des Heiligen Stuhls: Tägliches Bulletin, 3. juli 2009.
- ^ Concistoro Ordinario Pubblico per la Creazione di ventiquattro nuovi Cardinali (Continuazione), i: Presseamt des Heiligen Stuhls: Tägliches Bulletin, 20. november 2010.
- ^ «Concistoro Ordinario Pubblico per il Voto su alcune Cause di Canonizzazione». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 3. mai 2021. Besøkt 3. mai 2021.
- ^ catholic-hierarchy.org mo, lest 29. mai 2022