Fri relativsetning

En fri relativsetning er en relativsetning uten korrelat. Frie relativsetninger er altså ikke knyttet til noe uttrykt ledd i oversetningen (derfor kalles de også av og til for ubundne relativsetninger). Et eksempel på en fri relativsetning i norsk er hva vi kan i helsetningen Vi må gjøre hva vi kan.

Innledningsord

I norsk og i andre moderne germanske språk (f eks engelsk, tysk og islandsk) er frie relativsetninger innledet av et hv-pronomenen (som er homonymt med spørrepronomen): I bokmål hva, hvilken og hvem. I eldre germansk kunne dette være annerledes: I gammelhøytysk og gotisk innledes frie relativsetninger av et demonstrativ.

Frie relativsetningers betydning

Frie relativsetninger kan være allmenne eller spesifikke. Allmenne frie relativsetninger har en generell betydning og viser ikke til noen spesiell referent: Vi må gjøre hva vi kan. Spesifikke frie relativsetninger viser til noe konkret. Her er det i norsk kun mulig å bruke hva: De likte ikke hva han sa. Semantisk har frie relativsetninger (både allmenne og spesifikke) mye til felles med relativsetninger med en universalkvantor som korrelat, siden de alltid viser til en universell mengde. De likte ikke hva han sa er synonym med De likte ikke alt det han sa. Forskjellen mellom de to er først og fremst syntaktisk: I den siste setningen er alt det et korrelat i oversetningen. Frie relativsetninger derimot har ikke noe korrelat i oversetningen.

Fri relativsetning eller vanlig relativsetning med korrelat?

Ofte kan det være vanskelig å avgjøre om vi har å gjøre med en fri relativsetning eller en relativsetning med korrelat. Det viktigste kriteriet for å skille dem fra hverandre i norsk er hvorvidt ordet som innleder relativsetningen, også kan stå alene, uten etterfølgende relativsetning. Denne testen viser at hva hun sa i De likte hva hun sa er en fri relativsetning, siden De likte hva ikke er en mulig setning i norsk. Det hun sa i De likte det hun sa, derimot, er en relativsetning med et korrelat det, som også kan forekomme alene: De likte det.

Fri relativsetning eller spørresetning?

Det kan også være lett å blande sammen frie relativsetninger med indirekte spørresetninger, siden de begge innledes av et hv-pronomen. I norsk kan det være en tommelfingerregel (som ikke er helt uten unntak) at i frie relativsetninger kan man bytte ut hv-pronomenet med demonstrativet det, mens dette ofte ikke er mulig i spørresetninger (jf den siste setningen nedenfor):

• Vi må redde hva vi kan (fri relativsetning)
• Vi må redde det vi kan (relativsetning med det som korrelat - samme betydning som setningen ovenfor)
• Vi visste hva som var i ferd med å skje (indirekte spørresetning)
• Vi visste det som var i ferd med å skje (indirekte spørresetning innledet av det - ikke mulig)

I indirekte spørresetninger er det også mer vanlig med kløyving, altså høres De visste hva det var hun sa (indirekte spørresetning) bedre ut enn De likte hva det var hun sa (fri relativsetning). I engelsk er det enklere å skille mellom dem siden bare hv-pronomen i indirekte spørresetninger kan stå som styring til en preposisjon (såkalt pied-piping). Således er She knows with whom she is speaking helt grei, mens She likes with whom she is speaking ikke er mulig. Denne testen fungerer ikke på norsk, siden heller ikke spørrepronomen kan stå umiddelbart etter preposisjonen hos oss.

Litteratur

• Dayal, V. 1997: ‘Free relatives and ever: Identity and free choice readings’, Proceedings of Semantics and Linguistic Theory, Vol. 7, pp. 99-116.
• Faarlund et al 1997: Norsk referansegrammatikk, Oslo: Universitetsforlaget, s.1052-1061
• Harbert, Wayne 2007: The Germanic Languages, Cambridge: Cambridge University Press, kap. 6.5
• Pittner, Karin 1995: ‘The Case of German Relatives’ i The Linguistic Review 12/3, s.197-231
• Smits, R.J.C. 1989. The relative and cleft constructions of the Germanic and Romance languages, Dordrecht: Foris