Goa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Goa

Kart over Goa

LandIndias flagg India
StatusDelstat
Grunnlagt10. mai 1987
HovedstadPanaji
Postnummer403XXX
Areal
 – Totalt
Rangert som nr. 28
3 702 km²
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 26
1 457 723 (2011[1])
Bef.tetthet363 innb./km²
Høyde o.h.1 167 meter
Ant. distrikter2
TidssoneIST (UTC+05.30)
Offisiell(e) språkKonkani
Politikk
GuvernørSC Jamir
Parlament (ant.)Ett kammer (40)
Annet
NettsideNettside
Forkortelse (ISO)IN-GA
Kart
Goa
15°24′07″N 74°02′36″Ø

Goa (konkani: गोंय, goṃya; marathi: गोवा, govā) er Indias minste delstat. Den ligger midt på Indias vestkyst, ved Indiahavet. Goa har et flateinnhold på 3 702 km² og omtrent 1 453 000 innbyggere (januar 2008). Goas hovedstad er Panaji, tidligere kjent som Pangim (fra portugisisk) eller Panjim (fra engelsk). Hovedstaden ligger i den nordlige delen av delstaten og har omtrent 59 000 innbyggere (2008).

Goa har tatt navnet sitt etter en tidligere by, nå kjent som Gamle Goa. Goa var en portugisisk koloni i omtrent 450 år, frem til Indias annektering av Goa 1961. Dette har preget Goas kultur, og knapt nok noen av de andre indiske delstatene som har vært under europeisk koloniherredømme har blitt så påvirket av Europa som Goa. Dette er blant annet synlig i den store andelen katolikker i delstaten. Goa er kjent som et ferieparadis, blant annet på grunn av alle de fine strendene. Hundretusenvis av uten- og innenlandske turister besøker Goa årlig.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

North Goa og South Goa utgjør de to distriktene i delstaten Goa.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Som i resten av India utgjør hinduene den største delen av befolkningen, ca. 65%. Imidlertid utgjør katolikkene ca. 30%, og de var tidligere i flertall i Goa. Resten utgjøres hovedsakelig av muslimer. Språket heter konkani, som er nært i slekt med marathi, språket i Maharashtra. Konkani snakkes også i sørvestre Maharashtra, men i Goa skrives det med latinske bokstaver, og har en stor mengde portugisiske lånord.

Verdt å se i Goa[rediger | rediger kilde]

Som en portugisisk koloni i rundt 450 år har Goa en egen identitet som skiller seg ut fra det øvrige India. Velha Goa (eng: Old Goa) er det gamle senteret i kolonien som ble grunnlagt av portugiserne ved begynnelsen av 1500-tallet på ruinene av en muslimsk bosetting. På 1500-tallet konkurrerte Goa med Lisboa om å være den største byen i det portugisiske verdensriket, og herfra ble krydderhandelen på den indiske vestkysten kontrollert. Portugisernes posisjon ble imidlertid svekket i India utover 1600-tallet. Samtidig ble byen rammet av epidemier som desimerte befolkningen, og på 1700-tallet overtok Panaji (Panjim) som hovedstad, og Velha Goa ble til slutt forlatt. Imidlertid står det en rekke store kirker igjen i et åpent og grønt parklandskap langs Mandovi-elva. Disse kirkene, bygd i manuelisk gotikk, renessansestil og barokkstil fra tidlig 1500-tall til slutten av 1600-tall, er til dels i praktfull utførelse med overdådig dekorerte interiører.

Panaji (Panjim) er en hovedstad med en småbyatmosfære. Nossa Senhora-kirken troner over torget. Oppe i åsen bak ligger det en rekke maleriske, portugisiske villaer, mens bydelen på baksiden av åsen har små, fargerike murhus som minner om Latin-Amerika.

Strendene i Goa er kanskje det viktigste trekkplasteret for de fleste tilreisende, både indiske og europeiske. Så å si hele kysten har flotte strender. Det mest utbygde stedet for pakketurister er Calangute, mens Anjuna er mer preget av en hippie-atmosfære. Strendene sør i delstaten (sør for flyplassen) er mer uberørte.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]