John Arnstad
John Arnstad | |||
---|---|---|---|
Født | 22. jan. 1876 Skatval | ||
Død | 2. mai 1955 (79 år) Skatval | ||
Beskjeftigelse | Politiker, bonde, offiser | ||
Far | John O. Arnstad | ||
Søsken | Olav Arnstad | ||
Parti | Senterpartiet Venstre Nasjonal Samling | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Skatvals ordfører | |||
24. januar 1934–8. mai 1945 | |||
Forgjenger | Karl Eidsvik | ||
Etterfølger | Peder J. Arnstad | ||
John Johnsen Arnstad (født 22. januar 1876 på Skatval i Nord-Trøndelag, død 2. mai 1955) var en norsk gårdbruker, infanterioffiser og politiker. Han var Skatvals ordfører 1934–1945.
Familie og yrkesliv[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp på Østre Hollan på Skatval som sønn av gårdbruker og ordfører John O. Arnstad og hustru Eli Hollan samt yngre bror av gårdbruker Olav Arnstad. Etter underoffiserskolen i Trondheim i 1897 tjenestegjorde han ved Sør-Trøndelag infanteriregiment nr. 12 på Værnes, sist som kvartermester, til han nådde grad av løytnant i 1930.[1] Han var også gårdbruker på Juløya ved Gråelva til 1915.[2] Han giftet seg med Karen Marta Opstvedt, fosterdatter av gårdbruker og ordfører Ole Nikolai Wæhre. Arnstad kjøpte i 1917 svigerfarens gård, Østre Skatval (eller Kirke-Skatval).[3][4]
Organisatorisk og politisk arbeid[rediger | rediger kilde]
Arnstad var tillitsvalgt i skyttervesenet og bøndenes organisasjoner, blant annet som styremedlem i Bøndernes Salgslag i Trondheim og styreformann ved Skatval meieri. Han var styreformann i Skatval Sparebank.[1]
Arnstad var medlem av Stjørdal herredsstyre for Venstre 1911–1916, senere medlem av Skatval herredsstyre for Venstre 1920–1922 og for Bondepartiet 1923–1925 og fra 1929.[5] Fra 1929 var han varaordfører, og rykket opp til ordfører ved Karl Eidsviks død i januar 1934. Arnstad var en populær ordfører, og etter krigsutbruddet anmodet okkupasjonsmyndighetene ham i desember 1940 til å melde seg inn i NS. Den forholdsvis store tilslutningen til NS med 102 medlemmer (5,6 % av herredets innbyggere; 3. flest i Nord-Trøndelag og 16. flest i landet) tilskrives gjerne bygdefolkets tillit til Arnstad og fire andre Bondeparti-politikere som gikk inn i partiet.[6][7] Arnstad skal ha ønsket å fratre ved årsskiftet 1943/1944, men latt seg overtale til å fortsette. Ved frigjøringen i mai 1945 ble han avsatt som ordfører av fylkesmannen i Nord-Trøndelag.[6]
Arnstad begrunnet innmeldingen i NS med et ønske om å skåne bygden. Han mente at han hadde lite interesse for partiet, og nevnes sjelden i forbindelse med det, men hadde vært på en del medlemsmøter og tidvis propagandert kraftig. I 1947 ble han frikjent for alle anklager i landssvikoppgjøret.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Sør-Trøndelag regiments befalslag 1911–1930. Trondheim. 1936. s. 53.
- ^ Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 2, d. 1: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 89.
- ^ Røkke, Olav (1954). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 4: Skatval herad. Stjørdal. s. 199.
- ^ Vinge, Olav (red.) (2001). Skatval. Gårds- og slektshistorie. Bd. 2. Skatval historielag. s. 76. ISBN 82-995735-2-1.
- ^ Røe, Tormod (1987). Stjørdal kommune 1837–1987. Kommunalt selvstyre i 150 år. Stjørdal. s. 331–337. ISBN 82-991614-0-1.
- ^ a b c Christophersen, Egil (1995). Stjørdalsboka. Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. Bd. 2. Stjørdal. s. 48–49.
- ^ Christophersen, Egil (1993). Stjørdalsboka. Okkupasjonsår i Stjørdalsbygdene 1940–45. Bd. 1. Stjørdal. s. 295–298.