Jordlus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jordlus
Nomenklatur
Zorotypus,
Zorotypidae,
Zoraptera
Populærnavn
jordlus
Hører til
vingede insekter,
insekter,
leddyr
Økologi
Antall arter: 34 nålevende
Habitat: på jordoverflaten og i rotnende trær
Utbredelse: tropene og subtropene
Inndelt i

Artsliste: hele verden:

Jordlus er en liten gruppe av insekter, med bare 34 kjente arter i hele verden. Ingen arter er funnet i Norge. De hører ikke til i gruppen lus, men utgjør en egen orden.

Liv og utvikling[rediger | rediger kilde]

Jordlusene har som regel en lengde på 3 millimeter eller mindre. De lever i kolonier med 15 til 120 individer. Jordlus har en tydelig polymorfisme, det vil si at noen individer har både øyne og vinger, mens andre er blinde, vingeløse og bleke. De lever av bl.a. sopp og midd.

De er vanligvis blinde og vingeløse, men når det begynner å minske på næringstilgangen til kolonien eller antall individer blir så høyt at det skaper trengsel, oppstår det individer med vinger og øyne som har som formål å spre seg og lete opp nye levesteder som kan koloniseres. Disse har i tillegg mørk pigmentering og er mer kitinisert. Når en befruktet hunn finner et egnet sted kaster hun av seg vingene på samme vis som termitter og maur (og hannene hos enkelte spinnfotinger), og grunnlegger en ny koloni bestående av blinde og vingeløse individer.[1] I motsetning til hva som er tilfellet hos maur og termitter kjenner man ikke til eksempler på samarbeid eller arbeidsfordeling blant jordlus.

Arten Zorotypus gurneyi kan leve i kolonier på hundrevis av medlemmer, men de fleste artene danner langt mindre kolonier på rundt 30 individer. Eksperimenter på arten Zorotypus hubbardi viser at kolonier som møtes når de ekspanderer smelter sammen uten at det oppstår konflikter. Hannene hos mange arter er gjerne aggressive seg imellom og de dominerende hannene, som samtidig også er de eldste hannene, danner seg harem av hunner. Denne atferden forekommer ikke blant hannene i arten Zorotypus hubbardi. I stedet for dominans blir hunnen her kurtisert av hannen, som produserer en dråpe sekret fra en kjertel på hodet. Dersom hun aksepterer dråpen parer de seg.[2]

Som hos andre vingete insekter blir hunnen befruktet av hannen via paring, unntatt arten Zorotypus impolitus, som har vendt tilbake til en form for indirekte befruktning. Hos denne arten plasserer hannen en spermatofor (sædpakke) på hunnens bakkropp. Denne spermatoforen inneholder kun en eneste kjempestor sædcelle som kan være 3 millimeter lang. Når sædcellen kommer ut av spermatoforen finner den selv veien til hunnens kjønnsåpning som den så tar seg inn i.[3] Hunnen hos jordlus mangler eggleggningsrør.[4]

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Det er fremdeles helt usikkert hvor jordlus egentlig skal plasseres i insektenes stamtre, dvs. hvilken annen insektgruppe som er deres nærmeste slektning. Man regner alle jordlusene til én familie, Zorotypidae, og én slekt, Zorotypus, som omfatter 34 nålevende og 9 fossile arter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]