Karbonsyre
- Oppslagsordet «kullsyre» omdirigeres hit, men kan også vise til karbondioksid (CO2).
| Karbonsyre | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Andre navn | |||||
| Kullsyre | |||||
| Identifikatorer | |||||
| CAS-nummer | |||||
| SMILES | O=C(O)O | ||||
| Kjemiske egenskaper | |||||
| Formel | H2CO3 | ||||
| Molar masse | 62,024 g/mol | ||||
| Utseende | Vannløsning | ||||
| Tetthet | 1668 kg/m3 | ||||
| Løselighet | Kun stabil i vannløsning | ||||
| pKa | 3,6 (pKa1 kun for H2CO3) 6,3 (pKa1 inkludert CO2(aq)) | ||||
| Relatert | |||||
| Andre lignende forbindelser | Hydrogenkarbonat, Aceton, Urea, Karbonylfluorid | ||||
Karbonsyre (også kalt kullsyre eller kolsyre [1]) er en uorganisk syre med den kjemiske formelen H2CO3. Karbonsyre vil inngå i en likevekt når karbondioksid oppløses i vann.
CO2 + H2O ⇌ H2CO3.
Karbonsyre er en toprotisk syre som kan avgi 2 H+-ioner i to protolysetrinn:
1. protolysetrinn: H2CO3 + H2O → HCO3- + H3O+
2. protolysetrinn: HCO3- + H2O → CO32- + H3O+
[rediger | rediger kilde]
Navnet «kullsyre» er et unøyaktig trivialnavn, som i dag fremfor alt brukes synonymt med karbonsyre. Tidligere refererte navnet «kullsyre» også til karbondioksid. «Kull» refererte til karbon-bestanddelen, mens «syre» refererte til oksygenet.
Biologi[rediger | rediger kilde]
Omdanningen av CO2 løst i vann til karbonsyre, og de to protolysetrinnene av karbonsyre er en viktig del av CO2/O2 omsetningen for celleåndingen, i blodet i menneskekroppen. Reaksjonene virker som buffer for å unngå for lav pH i blodet (surt blod).
Geologi[rediger | rediger kilde]
Det vanligste karbonførende ionet i ferskvann er bikarbonat-ionet (HCO3-, og her er innholdet av karbon 19,7 %. Mineralet kalkspat (CaCO3), som er hovedkomponenten i alle jordens kalksteiner, inneholder 12 % karbon.
Grunnvannet vil inneholde karbonsyre fordi nedbøren, (som alltid har et lite innhold av CO2) siger ned i jorda. Mengden med karbonsyre i grunnvannet øker på grunn av rotrespirasjon og nedbrytning av organisk materiale. Vannets høye innhold av karbonsyre fører til forvitring av karbonatbergarter og silikatbergarter.
Forvitringsreaksjonen for mineralet kalkspat er (reaksjonen går fra venstre mot høyre): CaCO3 + H2CO3 → Ca+2 + 2HCO3-. Én av mange mulige forvitringsreaksjoner med silikatberger kan illustreres med følgende ligning:
MgSiO3+ + 2H2CO3 + H2O → Mg2+ + 2HCO3- + H4SiO4.
Disse to reaksjonene forklarer hvorfor bikarbonationet (HCO3-) er det viktigste anionet i de fleste elver.
Industrielt bruk[rediger | rediger kilde]
Karbonsyre blir tilsatt blant annet i brus og musserende vin og dannes naturlig i champagne.
Referanser[rediger | rediger kilde]