Klinkemutter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et par klinkemuttere gjenget for Unified-gjenger. Mer serrateringen på undersiden av klinkeringen på mutteren til venstre.

En klinkemutter[trenger referanse] (engelsk: swage nut eller self-clinching nut) er en type mutter eller gjengeinnsats som brukes for å gi en sterk, bærende skrukobling på tynne metallplater. Klinkemuttere er ofte laget av harde metaller som for eksempel rustfritt stål og brukes så på plater av mer duktile materialer som for eksempel aluminium.

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Klinkemutteren settes med undersiden gjennom et boret eller stanset rundt hull på platen. Det er viktig at hullet ikke er for stort, men sitter relativt tett slik at mutterens underside kommer gjennom med liten klarning. Deretter presses mutteren aksialt fra begge sider, slik at partiet som går gjennom hullet stukes (deformeres plastisk) og bretter seg ut. Pressingen kan skje ved hjelp av en presse (f.eks. håndoperert eller hydraulisk) eller ved tiltrekking av en bolt. Når mutteren har brettet seg ut er den festet "permanent" til det omkringliggende metallet.

Serrateringen forhindrer mutteren i å rotere etter installasjon.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Albert Spokes søkte om et amerikansk patent på klinkemuttere tidlig i 1958.[2] Klinkemutteren stammer igjen fra en eldre idé som ble calt "clinch nut" hvor en rørformet aksling ble satt gjennom delen som skal festes før man så klinket eller naglet den på plass fra motsatt side.[3][4] "Self-clinching nuts" er beskrevet i den amerikanske National Aerospace Standard NASM45938 som erstatter den amerikanske militære spesifikasjonen MIL-N-45938[5]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]