Kombinasjon (sjakk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kombinasjon i sjakk er en trekksekvens som medfører at motspilleren gis få eller ingen valgmuligheter (trekktvang), ikke sjelden ved hjelp av et offer.

Hensikten er å oppnå taktiske mål, eksempelvis sjakkmatt, materiell gevinst, forbedret stilling, patt, evig sjakk etc. Til forskjell fra strategi, der langsiktige posisjonelle fordeler etterstreves, er de vanligste kombinasjonene unnagjort etter to eller tre trekk, selv om enkelt mer spektakulære kombinasjoner kan foregå i atskillige trekk; gode eksempler på dette kan finnes i «det udødelige partiet» og i «det eviggrønne partiet», begge fra hvits 19. trekk .

Alekhin betegnet kombinasjoner som «sjakkspillet hjerte».

Eksempler[rediger | rediger kilde]

ZukertortBlackburne
London 1883[1]
abcdefgh
8
c8 svart tårn
g8 svart konge
a7 svart bonde
b7 svart løper
e7 svart dronning
h7 svart bonde
b6 svart bonde
e6 svart bonde
g6 hvit bonde
d4 hvit bonde
e4 svart bonde
b3 hvit bonde
e3 hvit tårn
a2 hvit bonde
b2 hvit løper
c2 svart tårn
d2 hvit dronning
g2 hvit bonde
h2 hvit bonde
f1 hvit tårn
g1 hvit konge
8
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Hvit i trekket

Steinitz holdt denne kombinasjonen som den vakreste i sjakkhistorien, «Zukertorts udødelige»:[1]

26. g6xh7+ Kg8-h8
27. d4-d5+! e6-e5
28. Dd2-b4!!
Dette er det egentlige poenget med kombinasjonen: å ofre egen dronning for fra svart dronning muligheten til å kontrollere e5. Etter 28. ... De7xb4 settes svart matt i sju trekk fra og med 29. Lb2xe5+.
28. … Tc8-c5
29. Tf1-f8+ Kh8xh7
30. Db4xe4+ Kh7-g7
31. Lb2xe5+ Kg7xf8
32. Le5-g7+! Kf8-g8
33. De4xe7 og svart resignerte.
OrtuetaSanz
Madrid, 1933[2]
abcdefgh
8
d8 svart tårn
a7 svart bonde
b7 hvit tårn
g7 svart bonde
h7 svart konge
b6 svart løper
e6 svart bonde
c5 svart bonde
g5 svart bonde
c4 svart bonde
c3 hvit springer
h3 hvit bonde
a2 hvit bonde
b2 hvit bonde
g2 hvit bonde
g1 hvit konge
8
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Svart i trekket


Denne svært kjente kombinasjonen[2] dreier seg om det sentrale temaet bondeforvandling.

Etter opplysninger av J. P. de Arriagaha skal dette partiet ha blitt spilt i Centro Cultural de los Ejercitos y la Armada de Madrid, i sjette runde av det kastiljanske mesterskapet 1933,[3] men Ortueta selv hevdet at det var snakk om et treningsparti. På grunn av dårlig kildebelegg blir partiet ofte feilaktig framstilt uten bønder på e6 og g5.[4]

30. … Td8-d2
31. Sc3-a4 Td2xb2!!
32. Sa4xb2 c4-c3
33. Tb7xb6! c5-c4!
Fratar springeren feltet d3, som trengs for å kontrollere c1 (bondens omvandlingsfelt).
34. Tb6-b4 a7-a5!!
35. Sb2xc4 c3-c2
Også 35. Tb4xc4 c3xb2 leder til at den svarte fribonden når forvandlingsraden. Hvit ga opp her, eller noen trekk senere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Isaak und Wladimir Linder: Schach. Das Lexikon. Sportverlag, Berlin 1996, ISBN 3-328-00665-6.
  • Ernst und Uwe Bönsch: Schachlehre, Schachtraining. Methodisches Handbuch für Lehrende und Lernende. Sportverlag, Berlin 2000, ISBN 3-328-00869-1.