Kongedømmet Sicilia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kongedømmet Sicilia
Regnum Siciliae
Regno di Sicilia

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen

Kart over Kongedømmet Sicilia

Grunnlagt1130 (Julian)
Opphørt1816
HovedstadPalermo
Befolkning1 700 000 (1800)
StyreformMonarki
StatskirkeDen katolske kirke
Eksisterte1130 - 1861
ValutaSiciliansk piastra
Kongedømmet Sicilia på Commons

Kongedømmet Sicilia italiensk: Regno di Sicilia, ofte forkortet til bare Regno, latin: Regnum Siciliae eller Sicilie, aragonesisk: Reino de Sezilia, var en stat som eksisterte i det sørlige Italia fra den ble etablert av Roger II i 1130 og helt fram til Italias samling i 1861. Kongedømmet ble etablert på grunnlag av grevskapet Roger IIs far, Roger I av Sicilia etablerte på Sicilia under den normanniske Huset Hautevilles erobring av det sørlige Italia under ledelse av Roger Is bror Robert Guiscard i 1071 fra de muslimske sarasenere.

Kongedømmet bestod opprinnelig ikke bare av øya Sicilia, men i tillegg også av dagens regioner Campania, Calabria, Puglia, Abruzzo, Molise og Basilicata.

Fram til 1282 ble kongedømmet også omtalt som regnum Apuliae et Siciliae, da det var et opprør, kjent som Den sicilianske vesper mot det angevinske styret, og dette opprøret fjernet Karl av Anjous styre på øya Sicilia. På fastlandet klarte imidlertid angevinene å holde kontrollen, og dette ble etter hvert til Kongedømmet Napoli, etter hovedstaden. Øya ble da et eget kongedømme, under aragonesisk styre.

Etter 1302 ble dette øy-kongedømmet også kalt Kongedømmet Trinacria («trinacria» er «triangel» på norsk).[1] Ofte lå kongedømmet underlagt en annen monark, som kongen over Aragon, den spanske kongen eller den tysk-romerske keiseren. I 1816 ble kongedømmet slått sammen med kongedømmet Napoli igjen, under det nye navnet De to sicilier som henspilte på den felles bakgrunnen. I 1861 ble dette en del av det nye kongedømmet Italia.[2]

Liste over monarker[rediger | rediger kilde]

Denne listen inneholder herskerne over Sicilia fra øya ble erobret av normannerne og fram til Italias samling innen Kongedømmet Italia. Fra 1415 ble det daglige styret ivaretatt av en visekonge, men disse er ikke inkludert i denne listen, da dette var en form for stattholderskap.

Det normanniske-hohenstaufiske Sicilia[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Slektskap Kommentarer

Huset Hauteville
Roger I 1071–1101 Sønn av Tancred av Hauteville Erobret Sicilia sammen med broren Robert Guiscard
Simon 1101–1105 Sønn av forgjengeren Under formynderskap av moren Adelaide del Vasto.
Roger II 1105–1154 Bror av forgjengeren Fram til 1112/13 styrte han under formynderskap av moren Adelaide del Vasto. Roger II forente de normanniske besittelsene i Sør-Italia med Sicilia og ble i 1130 utnevnt til konge, først av motpaven Anacletus II, dernest ble dette bekreftet av pave Innocent II i 1139.
Vilhelm I 1154–1166 Sønn av forgjengeren
Vilhelm II 1166–1189 Sønn av forgjengeren
Tancred I av Sicilia 1189–1194 Barnebarn av Roger II, uekte sønn av Roger II av Puglia
Roger III 1193–1194 Sønn av Tancred Regjerte sammen med faren
Vilhelm III 1194 Sønn av Tancred Ble avsatt av Henrik VI av Det tysk-romerske rike til fordel for hans kone Constance, som var arveberettiget til tronen
Constance 1194–1198 Datter av Roger II Ektefelle til keiser Henrik VI

Huset Hohenstaufen
Henrik I 1194–1197 Constances ektemann Tysk-romersk keiser. La grunnen for den hohenstaufiske herredømmet på Sicilia
Fredrik 1198–1250 Sønn av forgjengeren Tysk-romersk keiser. Etter at han ble valgt til romersk konge, benyttet han tittelen rex Sicilie sammen med navnet Fredericus secundus
Henrik II 1212–1217 Fredriks sønn Kongge sammen med faren. Fra 1222 romersk konge
Konrad
 1250–1254 Fredriks sønn Valgt til romersk konge,konge av Jerusalem og Sicilia
Konradin 1254–1258 Sønn av forgjengeren
Manfred 1258–1266 Sønn av Fredrik Regjerte ført på vegne av den unge nevøen Konradin, men tok kronen i 1258. Drept av Karl av Anjou i slaget ved Benevento

Huset Anjou
Karl I av Anjou 1266–1282 Avsluttet med pavelig støtte Hohenstaufernes styre

Det aragonske Sicilia[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Slektskap Kommentarer

Huset Barcelona
Peter I 1282–1285 Manfreds svigersønn Konge av Aragón. Erobret øya etter De sicilianske vesper i 1282 og kronet seg selv som konge
Jakob I 1285–1295 Sønn av forgjengeren König von Aragón
Fredrik II 1295–1337 Sønn av forgjengeren Kalte seg Fredrik III
Peter II 1337–1342 Sønn av forgjengeren
Ludvig 1342–1355 Sønn av forgjengeren
Fredrik den enfoldige 1355–1377 Bror av forgjengeren
Maria 1377–1401 Datter av forgjengeren
Martin I 1392–1409 Marias ektemann Under både Marias og Martins styre, var Martins far, Martin I av Aragón formynder

Det spanske Sicilia[rediger | rediger kilde]

Da dronning Maria og kong Martin I døde barnløse, overtok Martins far Martin I av Aragón, herredømmet over Sicilia, men kongenavnet Martin II, og den sicilianske kronen kom i personalunion med den aragónesiske kronen. Kongen ble etter dette representert på Sicilia gjennom en visekonge.

Navn Regjeringstid Slektskap Kommentarer

Huset Barcelona
Martin den menneskelige 1409–1410 Faren til Martin I. Konge over Aragón.

Huset Trastámara
Ferdinand I den rettferdige 1412–1416 Ble valgt til ny konge av Aragón og Sicilia ved Kompromisset i Caspe etter at det toårige interregnum etter Martins død
Alfons I 1416–1458 Sønn av forgjengeren Konge av Aragón. Alfons var fra 1442 også konge over Napoli. Dette felles styre opphørte etter Alfons' død
Johan 1458–1479 Sønn av forgjengeren Konge av Aragón
Ferdinand den katolske 1479–1516 Sønn av forgjengeren Konge av Aragón. Besatte i 1504 Kongedømmet Napoli og utnevnte seg selv til konge også her. La med dette grunnlaget for de to sicilier.
Johanna den vanvittige 1516–1555 Datter av forgjengeren Dronning av Napoli
Dronning av Castilla og Aragón

Huset Habsburg
Karl II 1516–1554 Johannas sønn Konge av Napoli
Konge av Spania
Tysk-romersk keiser
Filip I 1554–1598 Sønn av forgjengeren Konge av Napoli
Konge av Spania
Filip II 1598–1621 Sønn av forgjengeren Konge av Napoli
Konge av Spania
Filip III 1621–1665 Sønn av forgjengeren Konge av Napoli
Konge av Spania
Karl III 1665–1700 Sønn av forgjengeren Konge av Napoli
Konge av Spania

Huset Bourbon
Filip IV 1700–1713 Konge av Napoli
Konge av Spania

Savoia, Habsburg og Bourbon[rediger | rediger kilde]

Ved freden i Utrecht i 1713 etter den spanske arvefølgekrigen, ble det bestemt at den spanske tronen skulle miste kongedømmer Sicilia til Savoia og kongedømmet Napoli til Habsburg. Dette avsluttet personalunionen De to sicilier.

Navn Regjeringstid Slektskap Kommentarer

Huset Savoia
Viktor Amadeus 1713–1720

Under kvadrupelalliansekrigen ble Sicilia erobret av Spania. Ved freden i Haag i 1720 ble området overdratt tio Habsburgerne. Da denne keiseren også var konge av Napoli, ble personalunionen De to sicilier gjenopprettet. Viktor Amadeus fikk i stedet Kongedømmet Sardinia.

Navn Regjeringstid Slektskap Kommentarer

Huset Habsburg
Karl IV 1720–1735 KOnge av Napoli
Tysk-romersk keiser

Under Den polske tronfølgekrig ble Sicilia atter erobret av Spania. Ved fredsslutningen i Wien i 1738 måtte Habsburg igjen avstå både Sicilia og Napoli til det spanske kongehuset, og personalunionen De to sicilier ble opprettholdt.

Navn Regjeringstid Slektskap Kommentarer

Huset Bourbon
Karl V 1735–1759 Sønn av kong Filip IV Konge av Napoli. Karl ble i 1759 konge av Spania. Kongedømmene Napoli og Sicilia overlot han da til den unge sønnen
Ferdinand III 1759–1816 Sønn av forgjengeren Konge av Napoli. Under Napoleonskrigene ble Napoli okkupert i perioden 1806 til 1815 av franske styrker

Kongedømmet De to Sicilier[rediger | rediger kilde]

Etter et dekret fra kong Ferdinand i 1816 ble personalunionen mellom Sicilia og Napoli (Regno di Sicilia ulteriore) et felles kongedømme i en realunion. Den nye statsdannelsen fikk navnet De to Sicilier, med Ferdinand som statsoverhode.

Navn Regjeringstid Slektskap Kommentarer

Huset Bourbon
Ferdinand I av De to Sicilier 1816–1825
Frans I av De to Sicilier 1825–1830 Sønn av forgjengeren
Ferdinand II av De to Sicilier 1830–1859 Sønn av forgjengeren
Frans II av De to Sicilier 1859–1860 Sønn av forgjengeren

Diktator over Sicilia[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Slektskap Kommentarer
Giuseppe Garibaldi 1860–1861 I løpet av Risorgimento erobret Giuseppe Garibaldi i 1860 Sicilia og marsjerte deretter uten å møte motstand inn i Napoli. Den siste Bourbonkongen flyktet i eksil, og deretter styrte Garibaldi øya som en eneveldig hersker fram til året etter da landet ble innlemmet i Kongedømmet Italia.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Zeldes, N. (2003): The former Jews of this kingdom: Sicilian converts after the Expulsion, 1492–1516. BRILL. ISBN 90-04-12898-0. s. 5, 69, 296–297
  2. ^ Danforth Prince (2007): Frommer's Sicily. Frommer's. ISBN 0-470-10056-7. s. 314

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Abulafia, David (1977): The Two Italies: Economic Relations between the Kingdom of Sicily and the Northern Communes, Cambridge University Press.
  • Abulafia, David (1997): The Western Mediterranean Kingdoms 1200–1500: The Struggle for Dominion, Longman.
  • Johns, Jeremy (2002): Arabic administration in Norman Sicily : the royal dīwān, Cambridge University Press.
  • Mendola, Louis; Alio, Jacqueline (2013): The Peoples of Sicily: A Multicultural Legacy, Trinacria Editions, New York.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kongedømmet_Sicilia&oldid=23111515»