Krim-plattformen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Krim-plattformen
Stiftet2021
LandUkraina
HovedkontorKyiv
Nettstedcrimea-platform.org (uk, crh, en)

Krim-plattformen (engelsk: Crimea platform, Ukrainsk: Кримська платформа) er et internasjonalt forum som ble etablert i 2021 etter et diplomatisk initiativ fra Ukraina høsten 2020.[1] Plattformen er ment å være en internasjonal koordineringsmekanisme for å motvirke konsekvenser og trusler i forbindelse med Russlands anneksjon av Krim i 2014.[2][3] Den er også ment å være et internasjonalt format for konsultasjoner med hovedformålet å få tilbake halvøyen under ukrainsk kontroll.[4]

Krim-plattformen er ment til å forene alle nasjonale og internasjonale innsatser som er knyttet til returnering av den ukrainske halvøyen.[3]

Crimean Platform Summit[rediger | rediger kilde]

Krim-plattformen ble lansert under toppmøtet Crimean Platform Summit mandag 23. august 2021 i Kiev.[5][6] Embetsrepresentanter fra 46 land deltok på toppmøtet.[1][7][8] Daværende statssekretær i Utenriksdepartementet Audun Halvorsen representerte Norge på toppmøtet.[9] Hovedformålet var å representere Norge under markeringen av 30-årsdagen for Ukrainas uavhengighet og lanseringen av Krim-plattformen.

Deltakere på toppmøtet i 2021[rediger | rediger kilde]

Følgende nasjoner og internasjonale organer deltok på toppmøtet 23. august 2021 – delegasjonslederne er også navngitt i listen:[10][11][12][13]

Prioriteter og formater[rediger | rediger kilde]

Krim-plattformen lanserte fem prioriterte mål[25]:

  1. Forsterkning av internasjonal politikk om å ikke anerkjenne endringer i Krims status
  2. Effektivitet og forsterking av sanksjoner
  3. Beskyttelse av menneskerettighetene og internasjonal folkerett
  4. Styrkning av sikkerhet i og utenfor Svartehavet og Azovhavet, beskyttelse av prinsippet om frihet for internasjonal ferdsel
  5. Å overvinne anneksjonens økonomiske og økologiske virkninger[26]

Støttegrupper[rediger | rediger kilde]

I samarbeid med NATOs parlamentarikerforsamling dannet Ukrainas parlament Verkhovna Rada støttegrupper for Krim-plattformen i Litauens og Latvias parlamenter.[klargjør] Den 6. august 2021 ble det første Crimea Platform Expert Network-møtet avholdt i Kiev.[27] Over 200 ukrainske og utenlandske eksperter og forskere fra 33 ulike land deltok. Nettverket skal observere og analysere situasjonen på halvøyen og i Svartehavet og Azovhavet, utvikle ideer og forslag på grunnlag av plattformens fem prioriteter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «What Can Georgia Learn from Ukraine’s Crimean Platform Summit?». www.fpri.org (engelsk). Foreign Policy Research Institute. Besøkt 25. januar 2022. «Zelensky first introduced the Crimean Platform in fall 2020. During his address to Verkhovna Rada on the internal and external situation in Ukraine, he stated: “The issue of Crimea has been returned to the international agenda. We are creating a ‘Crimean Platform’ format. This is a coordination of international efforts to protect the rights of Crimeans and deoccupy the peninsula. I have already discussed this initiative in detail with representatives of the European Union, the United Kingdom, Canada, Turkey, and other partners. Many of them are ready to join and take an active part in it.” (---) Representatives of 46 countries attended the summit, including 8 presidents, 4 prime ministers, and 17 foreign ministry heads or their deputies. Ukraine was able to deliver on the promise to gather high-level representation from a significant number of countries. The five priority areas for the Crimean Platform were: effectiveness of sanctions, protection of human rights, security of Azov-Black Sea region, overcoming the environmental and economic consequences of the occupation, and consolidation of the international policy of non-recognition. Summit participants issued a joint declaration, in which they condemned the “temporary occupation and illegal annexation of Crimea” and agreed to continue to impose “political, diplomatic and restrictive measures” against Russia. In addition to issuing a declaration, Zelensky opened a Crimean Platform office in Kyiv. According to Ukrainian authorities, Crimean Platform offices will open in several countries.» 
  2. ^ «Кримська платформа: що це таке і чи допоможе Україні повернути Крим». BBC News Україна (ukrainsk). Besøkt 25. januar 2022. 
  3. ^ a b ««Krim-plattformen»». EM24 Europmedia. 24. august 2021. Besøkt 25. januar 2022. ««Krim-plattformen» er et diplomatisk initiativ fra Ukraina som er ment å være en internasjonal koordineringsmekanisme for å tiltrekke seg mer global oppmerksomhet til Russlands ulovlige annektering av Krim i 2014.» 
  4. ^ «THE CRIMEAN PLATFORM WILL BECOME A FOREIGN POLICY INSTRUMENT OF THE DE-OCCUPATION STRATEGY». UA: Ukraine Analytica (engelsk). 16. mars 2021. Besøkt 25. januar 2022. 
  5. ^ «President of Ukraine and the participants of the Crimea Platform summit watched the initiative's head office in Kyiv». Official website of the President of Ukraine (engelsk). Besøkt 25. januar 2022. 
  6. ^ Veser, Reinhard (23. august 2021). «Krim-Gipfel in Kiew: Den Druck auf Moskau aufrecht erhalten». Frankfurter Allgemeine Zeitung - FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 25. januar 2022. 
  7. ^ «Innvielse av toppmøtet Krim-plattformen om okkupasjonen av Krim». InformNapalm på norsk (engelsk). 23. august 2021. Besøkt 25. januar 2022. 
  8. ^ Kitsoft. «Кабінет Міністрів України - Дмитро Кулеба: Кримська платформа – це новий інструмент, який формує архітектуру регіональної і глобальної безпеки». www.kmu.gov.ua (ua). Besøkt 25. januar 2022. 
  9. ^ «Norge deltar i Ukrainas uavhengighetsfeiring og lansering av Krim-plattformen». Regjeringen.no (norsk). Utenriksdepartementet. 23. august 2021. Besøkt 25. januar 2022. 
  10. ^ «President of Ukraine opened the inaugural summit of the Crimea Platform». Official website of the President of Ukraine (engelsk). 23. august 2021. Besøkt 26. januar 2022. 
  11. ^ «Occupation of Crimea began in Moscow, deoccupation began in Kyiv - Volodymyr Zelenskyy at the summit of the Crimea Platform». Official website of the President of Ukraine (engelsk). 23. august 2021. Besøkt 26. januar 2022. 
  12. ^ «44 держави та організації: Кулеба назвав повний склад саміту “Кримської платформи”». Українська правда (ukrainsk). Besøkt 25. januar 2022. 
  13. ^ «Ще одна країна НАТО підтвердила участь у саміті Кримської платформи». Українська правда (ukrainsk). Besøkt 25. januar 2022. 
  14. ^ «Делегацію США на Кримській платформі очолить міністерка енергетики». Українська правда (ukrainsk). Besøkt 25. januar 2022. 
  15. ^ https://www.president.gov.ua/en/news/prezident-ukrayini-proviv-peregovori- z-prezidentom-latviyi-p-70297
  16. ^ «Зеленский пригласил президента Литвы на 30-лезив Уиджон 30-лезив исид». pressorg24.com. Besøkt 19. mars 2021. 
  17. ^ https://rus.err.ee/1608314027/tri-ukrainskih-dnja-kaljulajd-vstrecha-s- zelenskim-krymskaja-platforma-i-voennyj-parad
  18. ^ «Oficjalna strona Prezydenta Rzeczypospolitej Polskiej / Aktualności / Wizyty zagraniczne / Kijów | Spotkanie Prezydentów Polski i Ukrainy». www.prezydent.pl. Arkivert fra originalen 23. august 2021. Besøkt 23. august 2021. 
  19. ^ «Зеленский пригласил Санду на празднование 30-летия». www.ukrinform.ru. Arkivert fra originalen 4. mars 2021. Besøkt 19. mars 2021. 
  20. ^ «Зеленский пригласил Санду на 30-летие независимости Украины» (russisk). 
  21. ^ a b AGERPRES (23. august 2021). «Premier Citu pays visit to Ukraine, to attend Crimean International Platform's launch summit». www.agerpres.ro (rumensk). Arkivert fra originalen 19. januar 2022. Besøkt 26. januar 2022. «Prime Minister Florin Citu is paying a visit to Ukraine, in Kvyv, on Monday to attend the summit for the launch of the Crimean International Platform, in which context he will also have a meeting with his Ukrainian counterpart, Denys Shmyhal. | The delegation also includes the Minister of Foreign Affairs, Bogdan Aurescu.» 
  22. ^ «PM Garibashvili adresserer Crimea Platform Summit». Civil.ge (engelsk). 23. august 2021. Besøkt 23. august 2021. 
  23. ^ «Ukrainian president awards Georgian PM with order of merit». Agenda.ge. 23. august 2021. Besøkt 26. januar 2022. «Ukrainian President Volodymyr Zelensky has awarded Georgian Prime Minister Irakli Garibashvili the first degree order of merit during the Crimea Platform summit, the Georgian government administration announces. (---) PM Garibashvili along with the leaders of 40 countries participated in the Crimea Platform Summit earlier today and addressed the summit participants, noting that the Crimean platform is a 'window opportunity to speak out of the atrocities that the occupation forces have been committing against our people.’» 
  24. ^ «Остання країна НАТО приєдналася до Кримської платформи». Українська правда (ukrainsk). Besøkt 25. januar 2022. 
  25. ^ «Main page | Crimea Platform». crimea-platform.org (engelsk). Besøkt 27. januar 2022. «The main areas of the Platform’s activity are as follows: | Policy of non-recognition of the ARC and the city of Sevastopol’s annexation attempt; | Security and freedom of navigation; | Sanctions; | Violations of human rights and international humanitarian law; | and Environmental and economic threats.» 
  26. ^ Kitsoft. «About Platform | Crimea Platform». crimea-platform.org (engelsk). Besøkt 25. januar 2022. 
  27. ^ «Kyiv not Kiev: Why spelling matters in Ukraine’s quest for an independent identity». Atlantic Council (engelsk). 21. oktober 2019. Besøkt 25. januar 2022. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Krim-plattformen&oldid=23666816»