Kringkastingsnemnda
Klagenemnda for kringkastingprogram, også kalt Kringkastingsnemnda, var en statlig nemnd hvis formål var å prøve om program sendt i norske kringkastingssendinger hadde behandlet noen utilbørlig og om det hadde krenket privatlivets fred. Dens oppgave var å prøve om kringkastingsselskapets avgjørelse i sak om beriktigelse av uriktige opplysninger var i samsvar med god skikk. Da nemnda ble nedlagt, ble dens oppgaver overtatt av Pressens faglige utvalg.[trenger referanse]
Klagegrunnlag[rediger | rediger kilde]
Klagenemnda behandlet klager mot NRK og kringkastingsselskaper med norsk konsesjon, herunder TV 2, TVNorge, P4, nærradioer og lokalfjernsyn. Programmer sendt fra utlandet – som TV3 – eller formidlet på videokassett, falt utenfor nemndas mandat.[1]
Bortsett fra i saker vedrørende krenkelse av privatlivets fred, ville nemnda normalt pålegge kringkastingsselskapet å offentliggjøre avgjørelsen. I saker om krenkelse av privatlivets fred ville nemnda i noen tilfelle pålegge offentliggjørelse i anonymisert form. Når offentliggjørelse ble pålagt, sendte nemnda ut pressemelding om avgjørelsen.
For at nemnda skulle behandle en klage, måtte klageren være «direkte berørt». Loven omtaler den som kan være utilbørlig behandlet som «noen». Dette kan forstås som en person, en bedrift, en organisasjon, en etat etc. Nemnda satte krav til at det skulle gjelde interessene til identifiserbare personer eller grupperinger. Mer generelle rasistiske omtaler falt for eksempel utenfor nemndas virkeområde.
Sammensetning[rediger | rediger kilde]
Nemnda besto av seks medlemmer med personlige varamedlemmer, som ble oppnevnt av Kulturdepartementet for fire år. Tre av medlemmene (med personlige varamedlemmer) ble oppnevnt etter forslag av kringkastingssektoren. Departementet oppnevnte nemndas leder blant de seks medlemmene. Nemndas leder og dennes varamedlem skulle oppfylle de alminnelige vilkår for å være dommer. Nemndas sekretær ble tilsatt av departementet.