Kubbestol

Kubbestol er en stol som er hugget ut av en trekubbe. For å redusere spenninger i materialet og hindre sprekkdannelser er kubben gjerne hulet ut i midten før materialet tørkes. I Norge har kubbestoler vært i bruk i middelalderen, og på 1700- og 1800-tallet var kubbestoler mest brukt i bondemiljøene på Østlandet og Sørlandet.

Forbilder fra middelhavslandene[rediger | rediger kilde]

Som så mange andre norske møbeltyper må vi regne med at også kubbestolen har røtter langt utenfor landets grenser. Den ser ut til å kunne være påvirket av stoler laget av siv, men fra Italia kjenner vi stoler med samme form, hugget i stein eller laget i bronseblikk eller leire. Slike stoler er kjent fra tiden omkring 900 til 700 år før Kristi fødsel. En av de mest kjente er Barberinistolen, en bronsetrone fra Palestina. Av denne stolen er det bare bronseblikket som er bevart. Men det er godt mulig at dette bronseblikket opprinnelig har stått som beslag på en kubbestol av tre, og formen er svært lik de norske kubbestolene.

Kubbestoler i Norden[rediger | rediger kilde]

Fra Danmark kjenner vi en stoltype laget av halm med en form som ligner kubbestoler, og i Sverige er det også bevart en del kubbestoler som er lagget^[2]^[3] Men i Norge ser det ut til at denne stoltypen bare har vært laget av trekubber.

I Norge har kubbestolen hatt størst utbredelse i skogsbygdene på Østlandet og Sørlandet. Norsk Folkemuseum har mange kubbestoler i sine samlinger. De fleste av disse kommer fra Buskerud og Telemark, men museet har også kubbestoler fra Oppland, Vestfold, og de to Agderfylkene.

Kubbestol i Kjellebergstua, ei åre- eller røykstue reist i Valle ca. 1650–1700, utstilt på Setesdalstunet på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo.
Foto: Axel Lindahl, 1880-åra
Kubbestol i Hovestua, ei stasstue fra Heddal i Telemark bygd i 1738 og utstilt på Norsk Folkemuseum.
Foto: 1950-åra

Materialer[rediger | rediger kilde]

De fleste gamle, norsk kubbestoler var laget av bjørk. Men det er også bevart kubbestoler av furu, lind, rogn og osp. Stolene ble grovt tilhugget mens materialet var rått. Kubben ble hulet ut i midten for å redusere spenningene i treet, og så ble emnene tørket langsomt for å hindre at de skulle sprekke. Setene er oftest laget av furu, men de kan også være laget av samme treslag som selve kubben. Størrelsen på kubbestoler kan variere sterkt. Noen av de største kan gi plass for to personer mens de minste er laget for barn. Det finnes noen enkle kubbestoler som er laget av massive kubber (uten uthuling i midten). Men de er små, og det er ikke bevart mange slike.

Nordens eldste kubbestol?[rediger | rediger kilde]

På en samlerferd i Telemark i 1875, kjøpte Artur Hazelius^[4] en kubbestol^[5] på husmannsplassen Kasin under gården Kleppen i Sauland. Den har gått for å være den eldste bevarte kubbestolen i Norden. Stolen er dekorert med treskjæring i høyt relieff. Den har 5 kattelignende dyr med føtter som griper i hverandre. På stolryggen finner vi årstallet 1571, men dekoren kan tyde på at stollen er langt eldre. Den svenske forskeren Sune Lindquist har trukket paralleller mellom denne ornamentikken og utskjæring i Osebergfunnet, og han daterte stolen til omkring 800 e.Kr.^[6] I 1970-årene ble treverket i stolen datert i Sverige ved hjelp av en C14-analyse. Ved en slik analyse beregnes stolens alder på grunnlag av radioaktivt karboninnhold i organisk materiale. Ut fra disse målingene ble stolen datert til omkring 1460 med en usikkerhetsfaktor på 160 år til begge sider. Konklusjonen må da bli at stolen tidligst kan være laget omkring 1300, men analysen åpner også for en mulighet for at stolen kan være skåret så sent at innskriften 1571 kan være en riktig datering.

I taket fra Ål stavkirke i Hallingdal finner vi en billedframstilling av en kubbestol fra middelalderen. Her sitter Eva i en kubbestol og spinner med håndtein mens Adam arbeider på åkeren. Dette taket er malt omkring 1300. Formen på denne stolen kjenner vi igjen i flere bevarte kubbestoler fra Hallingdal. Denne typen har holdt seg lenge og er laget både på 1600- og 1700-tallet. De har en skåret vulst eller et bånd rundt foten. På illustrasjonen fra Ål-taket ser vi at båndet kan være formet som et kraftig, snodd tau. Dette båndet rundt foten blir brukt som dekor langt opp i nyere tid, men utover på 1700- og 1800-tallet blir båndet gjerne flatere, og det får en knekk på sidene. På de norske kubbestolene er dette båndet et rent dekorativt element, men lignende stoler av siv kan ha hatt et slikt bånd for å forsterke stolen. Det er igjen et indisium på at formen på de norske stolene er påvirket av forbilder fra sørligere egner, der de laget lignende stoltyper av andre materialer.

Hvem fikk sitte i kubbestolen?[rediger | rediger kilde]

De fleste kubbestolene er enkle i utførelsen. Men noen er vakkert dekorert med malte eller skårne motiver, initialer, årstall og/eller innskrifter. Disse stolene har nok vært beregnet som sittemøbler for folk med en viss status. Fra vikingtiden er det funnet små kubbestoler av sølv som har vært båret som amuletter eller smykker, og det kan tyde på at kubbestolen var beregnet på folk med en viss rang.^[7]

Fra Danmark forteller Troels Lund at man på 1500-tallet kunne finne kubbestoler i velstående borgerhjem, og Nationalmuseet i København har en kubbestol som har tilhørt den kjente astronomen Tyge Brahe (1546–1601).^[8]

Sigurd Erikxon forteller fra Sverige at kubbestolen der kunne kalles gubbestol eller karlstol. Disse navnene kan tyde på av kubbestolen gjorde tjeneste som husbondens plass, og den skal ha stått for enden av langbordet. Fra Norge kjenner vi ingen slik tradisjon. Hos oss hadde også husbonden sin plass i høysetet for enden av langbordet, men det er ukjent av veggbenken i høysetet har vært byttet ut med en kubbestol.

Ved et skifte i familien Biørn i Kragerø i 1787 nevnes to blåmalte kubbestoler. De sto i bygården, men det er ikke nevnt nærmere plassering.^[9] Men i Norge har nok kubbestolen etter det vi kjenner til, først og fremst hørt hjemme i bondestuene før dragestil og bonderomantikk fikk innpass i borgerhjem på slutten av 1800-tallet.

Drammens museum har en kubbestol fra Ål i Hallingdal med følgende innskrift: Sid Trug og Sov du gamle mand min Stol av Rønne Tre^[10] dig holde kan. Engebret Haagen Sen Storlien den 4de October 1836. Innskriften på denne stolen forteller at den er laget for en gammel mann. Den er malt i 1836, men selve stolen er trolig laget en gang på 1700-tallet. Formen ligner på stolen som er malt i Ål-taket, og plassert ved lyset og varmen fra åren eller peisen har nok kubbestolen vært et godt sted å sitte for gamle folk.

I middelalderen var kubbestolen kanskje den eneste stoltypen som fantes i bondestuene. Den sto trolig ved åren eller ved siden av senga slik vi kjenner den fra Åmlistua fra Valle i Setesdal. Når bondestuene fikk peis på 1600- og 1700-tallet ble kubbestolen flyttet dit.

Til hjelp mot tannpine[rediger | rediger kilde]

I mange kubbestoler fra Telemark finner vi en rad med innslåtte tenner rundt setet. For å bli kvitt – eller for å forebygge tannpine kunne folk slå melketenner eller syke tenner inn i stolen. De trodde da at tannpinen ville sette seg fast i stolen istedenfor å gå over i de andre tennene. Denne skikken fikk Artur Hazelius også høre om på sin samlerferd i Telemark i 1875. Han kjøpte da en kubbestol med innslåtte tenner på en gård i Gransherad. Selgeren opplyste da at den siste av tennene var innslått ca 20 år tidligere, og at både hans mor og hans far hadde vært nøye på at denne skikken ble fulgt.

Kubbestoler og styrkeløft[rediger | rediger kilde]

Noen store og tunge kubbestoler kunne brukes av folk som ville vise at de kunne utføre et skikkelig karsløft, og om en kubbestol fra Gulsvik i Hallingdal, fortalte selgeren i 1890 at stolen hadde bitemerkeretter at hans bestefar flere ganger hadde vist at han kunne løfte den med tennene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Anker, Peter (1968): Norske møbler i fortid og nåtid. Oslo.
Fett, Harry (1907): Bænk og stol i Norge I og II. Norsk Folkemuseums særudstilling nr. 4. Christiania.
Gjerdi, Trond (1976): Møbler i Norge. Oslo.
Holmqvist, Wilhelm (1981): Högsäte. Artikkel i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. 2. opplag, bd.7, sp. 290-292. Oslo.
Hopstock, Carsten (1975): Søndre Kalstad og kragerø-slekten Biørn i byen og på landet. Kragerø.
Lindquist, S. og E. Hult de Geer(1929): Kubbestolen från Sauland. Artikkel i Fataburen 1929, s. 99ff. Stockholm
Lund, Troels (1903): Dagligt liv i norden i det 16de aarhundrede. København.
Stigum, Hilmar (1981): Kubbestol. Artikkel i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. 2. opplag, bd.9, sp. 503. Oslo.
Østby, Jon Birger (1989, 1): Kubbestolen – et norsk møbel med fremmede aner. Artikkel i Vi ser på kunst. nr 3 1989, s. 8-10. Oslo.
Østby, Jon Birger (1989, 2): Kubbestol, the Chair You Can Sink Your Teeth Into. Artikkel i The Sons of Norway Viking. Vol. 86 No 7, s. 6-8. Minneapolis.
Østby, Jon Birger (1993): Kubbestolen fra Stokke kirke. Artikkel i På nordmanns vis. Norsk Folkemuseum gjennom 100 år. s.98-99. Oslo

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Østby (1993)
^ Satt sammen av vertikale staver.
^ Stigum (1981).
^ Artur Hazelius (1833 – 1901), grunnelegger av Nordiska museet i Stockholm
^ Nordiska museet NM. nr. 7579
^ Lindquist (1929)
^ Holmqvist (1981) sp. 291.
^ Lund (1903) bd. 2 s. 152.
^ Hopstock (1975) s. 36.
^ Rogn

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kubbestol – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Se kubbestoler i DigitaltMuseum
Video av kubbestol-produkusjon

[1] Østby (1993)

[2] Satt sammen av vertikale staver.

[3] Stigum (1981).

[4] Artur Hazelius (1833 – 1901), grunnelegger av Nordiska museet i Stockholm

[5] Nordiska museet NM. nr. 7579

[6] Lindquist (1929)

[7] Holmqvist (1981) sp. 291.

[8] Lund (1903) bd. 2 s. 152.

[9] Hopstock (1975) s. 36.

[10] Rogn

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]