Lalm
| Lalm | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Vågå | ||
| Postnummer | 2682 Lalm | ||
| Areal | 0,35 km² | ||
| Befolkning | 315[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 900 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 404 meter | ||
 Lalm 61°49′00″N 9°16′00″Ø | |||
Lalm er et bygdelag og et tettsted i Vågå kommune i Innlandet. Tettstedet har 315[1] innbyggere per 1. januar 2023, og ligger ved sørenden av Lalmsvatnet. Hovedveien gjennom Lalm er riksvei 15, som går langs Ottadalen.
Dette er bygda der flere av de gamle folkeeventyrene stammer fra, slik som Askeladden og de gode hjelperne, Veslefrikk med fela, Goddag mann - økseskaft, Mestertyven, Gutten som ville bli handelskar, Gullfuglen og Gutten som tjente tre år uten lønn. Kilden til folkeeventyrene som Peter Christen Asbjørnsen hadde på Lalm var Hans Hansen Pillarviken.
[rediger | rediger kilde]
I middelalderen het stedet Ladalm. Navnet er en referanse til at vinterfor ble stablet opp og lagret der.
Historie[rediger | rediger kilde]
Fra tidlig i middelalderen ble Lalm etablert som en industriarbeiderplass.[2]
Kvernsteinsproduksjon[rediger | rediger kilde]
Skriftlige kilder antyder at det var drift på 1400-tallet, men det er mulig at det ble produsert kvernsteiner allerede i vikingtiden. Fra Kvernberget (Kvennberget) ble det levert steiner både i Norge og til andre land. Kvennberget ble fredet som kulturminne i 1987.
Fram til 1640 var Tolstad (Taulstad) og Kvennberget krongods. Det var åpent for alle å hugge kvernsteiner så lenge eieren fikk hver fjerde stein i betaling. Fra 1830-åra var denne virksomheten populær som vinterarbeid. Folketallet økte mye i denne tida, og det var vanskelig å livnære seg for mange.
Arbeidet i Kvennberget varte fram til slutten av 1870-åra. Etter at Rørosbanen ble bygd, tok Selbusteinen over markedet på Østlandet.
På samme tid var det produsert jern fra myrmalm til å forsyne verktøy til steinproduksjonen. Ved Melingen finnes det merker fra jernprokusjon. Mela og området omkring drev med pottemakerarbeid siden området hadde fin leire.
Klebersteinsproduksjon[rediger | rediger kilde]
For ca. hundre år siden startet kleberindustrien på gården Bårstad. Bårstad ble en stor arbeidsplass for grenda, og driften varte i bortimot hundre år, til den drivverdige kleberen tok slutt.
I 1850- årene ble veiene i distriktet forbedret, og i 1896 kom jernbanen til Otta. Et resultat av dette var bedre forhold for steinindustrien. I 1896 ble Norsk Kleber- og Skiferforretning etablert. Flere firma ble senere etablert som produserte klebersteinsprodukter og talkum. På høyden av aktiviteten på 1920-tallet bygde Østlandske Stenexport et smelteverk for kvalitetsstål på Otta. Driften ble startet i en nybygd smeltehytte som senere ble ombygd til Otta Ysteri.
Etter hvert ble klebersteinsindustrien gradvis redusert til dagens nivå. I dag er det fortsatt produksjon av kleber til ovner og peiser.[3] A/S Granit har siden drevet hovedsakelig produksjon av ovner og peiser for et stadig økende marked. Steinen ble inntil høsten 1995 for det meste utvunnet fra Åsårberget, men firmaet er nå i gang med drift både på Bårstad og i Nyseterberget.
Kraftproduksjon[rediger | rediger kilde]
På sørsida av Ottaelva ved Eidefossen ligger A/S Eidefoss kraftverk som har produsert strøm siden 1917. I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen årlig ca. 10 GWh. Den første strømmen ble levert på et linjenett fra Vågåmo til Otta. I 1983 ble den nye Eidefossen kraftstasjon ble satt i drift. Investeringen var 74 millioner kroner. I dag produserer Eidefossen kraftstasjon 72 GWh per år. Kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå og Lom eier A/S Eidefoss. Hver kommune eier 20% av aksjene.
Kultur[rediger | rediger kilde]
Lalm Samfunnshus ble åpnet i 1958 og er et samlingspunkt i bygda. Der arrangeres det kulturbegivenheter og musikkøving for Lalm Musikkforening og Lalm Ungdomsbrass[4].
Idrett og friluftsliv[rediger | rediger kilde]
Lalm idrettslag ble stiftet i 1936 og har i dag over 200 medlemmer. Lalm idrettslag har siden 2013 gått gjennom en rekke oppgraderinger av idrettsparken og har i dag eget idrettsanlegg for fotball og friidrett, 1.9 km asfaltert rulleskiløype, lysløype og 12-hulls diskgolfbane. I 2021 startet Lalm idrettslag opp arbeidet med å bygge nytt klubbhus og styrkerom[5].
Lalm Ishockeyklubb ble stiftet i 2011. I årene fra 2011 til 2015, ble det organisert en storstilt dugnad for oppbyggingen av anlegget. Primus motor for prosjektet var Jan Erik Braaten Sandum[6]. Han ble også kåret til årets Ottadøl i 2013 for sin innsats[7]. Klubben hadde i 2019 en ishockeybane og en curlingbane[8].
Delområder[rediger | rediger kilde]
Lalm består av følgende delområder ifølge Statistisk sentralbyrå:[9]
- Lalm og omegn (05150200)
- Holongsøy/Rusten (05150201)
- Lalm Solside (05150202)
- Lalm tettsted-Ottadalen Solside (05150203)
- Sjårdalen (05150204)
- Lalm Bakside (05150205)
- Ottadalen Bakside (05150206)
Kjente personer som stammer fra Lalm[rediger | rediger kilde]
- Edvard Bakkom (Treskjærer som utsmykket Heidal Kirke)
- Olav Hanslin (Kunstmaler og skulptør)
- Arne Barhaugen (Kombinert i Vinter-OL 1956)
- Håkon Brusveen (Olympisk mester på 15 km i Vinter-OL 1960)
- Marit Mikkelsplass (Vinter-OL 1988, Vinter-OL 1994, Vinter-OL 1998, )
- Ivar Kleiven (Bygdehistoriker som bodde på Kleivsetra i Lalm)
- Hans Hansen Pillarviken (Skolelærer og opphavsmann til folkeeventyr gjengitt av Peter Chr. Asbjørnsen)
- Torbjørn Løkken (Kombinert skiløper som vant Verdenscupen i 1987 og gull under ski-vm i Obersdorf på 15 km samme år).
- Lars Haugen ( er en norsk ishockeyspiller (målvakt) som for tiden spiller for HK Dinamo Minsk i KHL og som har flere A-landslagskamper)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Historien om Lalm Arkivert 11. januar 2007 hos Wayback Machine.
- ^ «Norsk Kleber». Besøkt 10. oktober 2020.
- ^ «Lalm samfunnshus». Besøkt 7. oktober 2020.
- ^ «Lalm idrettslag - Om oss». Besøkt 7. oktober 2020.
- ^ «Lalms første på landslaget». Gudbrandsdølen Dagningen. 31. januar 2015.
- ^ «Årets Ottadøl 2015». Fjuken. 22. desember 2015.
- ^ «Lalm ishockeyklubb». Arkivert fra originalen 4. desember 2020. Besøkt 7. oktober 2020.
- ^ Statistisk sentralbyrå (2006). «Grunnkretser og Delområder». Statistisk sentralbyrå. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 26. juni 2007.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]