Leto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leto
Leto på flukt med Artemis og Apollon, romersk statue, rundt 350-400 e.Kr.
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΛητώ
ForeldreKoios og Foibe
SøskenAsteria
MakeZevs
BarnApollon og Artemis
AspektKyskhet, moderskapet, barnepasser
BostedDelos, Olympos
SymbolerSlør, daddelpalme, oliventre, tamhøns
TeksterHesiod,
Homer,
Ovid
I andre mytologierLatona (romersk mytologi)
Wadjet (egyptisk mytologi)

Leto (gammelgresk: Λητώ, Lētṓ) er i gresk mytologi og religion en gudinne og mor til tvillingene Apollon og Artemis.[1] Leto var datter av titanene Koios og Foibe, og søster av Asteria. Hun var morskapets gudinne og, sammen med barna sine, en beskytter av de unge. Hennes navn og ikonografi antyder at hun også var en gudinne for beskjedenhet og kvinnelig hensiktsmessighet.[2]

I det olympiske opplegget er gudenes konge Zevs faren til tvillingene hennes,[3] Apollon og Artemis, som Leto unnfanget etter at hennes skjulte skjønnhet ved et uhell fanget Zevs’ øye. Klassiske greske myter registrerer lite om Leto annet enn hennes graviditet og søk etter et sted hvor hun kunne føde Apollon og Artemis, ettersom Hera, hustru av Zevs, i sin sjalusi beordret alle land og steder å sky henne og nekte henne ly.[2]

I sitt raseri sendte Hera også uhyret Python, en gigantisk slange, etter Leto for å forfølge og skade henne. Leto fant til slutt den flytende øya Delos, som ikke var knyttet til fastlandet eller festet til havbunnen, derfor ble den ikke ansett som land eller øy, og der hun kunne føde.[2] I noen fortellinger ble Leto ytterligere plaget av Hera ved å utsette fødselen hennes, og etterlot Leto i smerte i flere dager før hun kunne føde tvillingene, spesielt Apollon. I takknemlighet fortøyde nå Zeus Delos til havbunnen, slik at den ble liggende på nåværende sted i Egeerhavet. Da Apollo og Artemis var født og vokst, trakk Leto seg tilbake, for å forbli en matronefigur[4] på Olympos, hennes rolle har allerede blitt utspilt.

Mytologiske rolle[rediger | rediger kilde]

Leto med Zevs og deres barn, 420-410 f.Kr., marmor, Braurons arkeologiske museum, Markopoulo Mesogaias.

I gresk vasemaleri ble Leto vanligvis avbildet som en beskjeden kvinne som løftet sløret sitt i en sømmelig gest. Hun ble vanligvis avbildet sammen med sine to barn.[2] Tidvis i nærvær av Zevs eller i prosessen av å bli fraktet vekk av Tityos.[5]

Foruten den viktigste myten om fødselen til Artemis og Apollon, dukker Leto opp i andre bemerkelsesverdige myter, vanligvis der hun straffer dødelige for deres hybris mot henne. Etter at noen bønder i Lykia forhindret henne og spedbarnene hennes i å drikke fra en fontene, forvandlet Leto dem alle til frosker, dømt til svømme i fontenens vann.[6]

I fortellingen om dronning Niobe, datter av kong Tantalos, skryter hun blasfemisk av å være en bedre mor enn Leto ved at hun selv hadde født fjorten barn, i motsetning til gudinnens bare to stykker. Leto ber tvillingbarna sine om å hevne henne og straffe dronningen for hennes hybris, og de svarer med å skyte alle Niobes sønner og døtre ihjel som straff. Artemis skyter sine giftpiler i døtrene og Apollon i sønnene.[7] I en annen myte forsøkte giganten Tityos å krenke Leto da hun reiste til det hellige stedet Delfi, noe som resulterte at han ble drept av Artemis og Apollon.[8] Vanligvis blir Leto funnet på Olympos blant de andre gudene, etter å ha fått plass ved siden av Zevs, eller etter å ha fulgt og gitt sin hjelp til Artemis og Apollon i deres forskjellige bestrebelser.

I antikken ble Leto vanligvis tilbedt i forbindelse med tvillingbarna sine, spesielt på den hellige øya Delos, som en kourotrofos (κουροτρόφος, barnepasser), moderskapets gudinne;[9][10] i Lykia var hun en modergudinne. I romersk mytologi er Letos romerske ekvivalent Latona, en latinisering av navnet hennes, påvirket av etruskiske Letun.[11] gammel kunst blir hun presentert som en beskjeden, tilslørt kvinne i nærvær av barna og Zevs, vanligvis i ferd med å bli båret bort av Tityos.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Relieff fra 100-tallet e.Kr., iscenesetter ekteskapet mellom Zevs og Leto, Hierapolis Museum.
Ruinene av Letos helligdom Letoon, nær Xanthos (i dagens Tyrkia).

Leto er attisk gresk; på den doriske greske dialekten, snakket i Sparta og områdene rundt, ble navnet hennes stavet Lato med en alfa i stedet (gammelgresk: Λατώ, Latṓ).[12]

Det er flere forklaringer på opprinnelsen til gudinnen og betydningen av navnet hennes. Eldre kilder spekulerte i at navnet er beslektet med det greske λήθη, lḗthē (lethe, «glemsel») og λωτός, lotus (frukten som bringer glemsel til de som spiser den). Det ville dermed bety «den skjulte».[13]

I moderne tekster er Leto forsøksvis blitt avledet fra lykiske lada, «kone», ettersom hennes eldste kult var sentrert i Lykia. Lykiske lada kan også være opprinnelsen til det greske navnet Λήδα, Leda. Andre moderne forskere (som blant annet Paul Kretschmer, Erich Bethe, Pierre Chantraine og Robert S.P. Beekes) har foreslått en før-gresk opprinnelse.[14] På mykensk gresk har navnet hennes blitt attestert gjennom formen Latios, som betyr «sønn av Leto» eller «beslektet med Leto» (Linear B: ra-ti-jo),[14][15] og Lato (Linear B: ra-to).[16][17]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Leto ble identifisert fra minst 300-tallet f.Kr. og utover som den viktigste lokale modergudinnen til området Lykia i Anatolia, ettersom denne regionen ble gjort gresk, politisk og kulturelt.[18] I greske inskripsjoner omtales Letos barn som landets «nasjonale guder».[19] Helligdommen hennes, Letoon nær Xanthos (dagens tyrkiske provins Antalya), hadde opprinnelse fra tiden før gresk innflytelse gjorde seg gjeldende i regionen.[20] Grekerne på øya Kos gjorde også krav på Leto som deres egen særegne gudinne. En annen helligdom, identifisert i moderne tid, var ved Oenoanda nord i Lykia.[21] Det var en ytterligere Letoon på hennes hellige øya Delos.[22]

Leto er eksepsjonell blant Zevs elskerinner ved å være en gudinne for å være den eneste som ble plaget av Hera, som ellers bare retter sitt sinne mot dødelige kvinner og nymfer, men ikke gudinner, og dermed blir behandlet mer på linje med dødelige kvinner enn guddommelige vesener i mytologien.[23] Zevs hadde ulike affærer med gudinner som Themis, Nemesis, Dione, Thetis, Selene, Persefone og flere, som aldri ble skadet av Hera; det eneste unntaket (foruten Leto) finnes i Suda, et senbysantinsk leksikon som fortalte historien om Hera som forbannet en gravid Afrodites mage, noe som førte til fødselen av Priapos.[23]

Dessuten ligner Letos trøblete fødsel med Alkmene, ettersom begge fikk langvarige og smertefulle fødsler på grunn av at Hera ikke tillot Eileithyia, fødselsgudinnen, å hjelpe dem, og begge historiene generelt sett er også tematisk knyttet til myten om Semele og hennes sønn Dionysos, en annen historie om en dødelig kvinne som fødte en viktig sønn for Zevs og ble straffet av Hera for det.[23] Men samtidig gjør tradisjon etter Hesiod henne til datter av to titaner, eldste guder og en av Zevs’ første syv hustruer. Letos særegne mytologi og ontologi har ført til forslag om at hun kan være en sammensetning av to figurer, en udødelig gudinne som fødte Artemis, og en dødelig kvinne som fødte Apollon.[23]

  • Apollon som med sine piler gjennomhuller Tityos som har forsøkt å voldta hans mor Leto, gresk vasemaleri, ca. 450–440 f.Kr.
    Apollon som med sine piler gjennomhuller Tityos som har forsøkt å voldta hans mor Leto, gresk vasemaleri, ca. 450–440 f.Kr.
  • Votivrelief med Leto, Apollon og Artemis, Arkeologiske museum i Athen
    Votivrelief med Leto, Apollon og Artemis, Arkeologiske museum i Athen
  • Fødselen til Apollo og Diana, maleri av Marcantonio Franceschini, ca. 1692-1709
    Fødselen til Apollo og Diana, maleri av Marcantonio Franceschini, ca. 1692-1709
  • Latona forvandler lykiske bønder til frosker, maleri av Tintoretto. 1541-1542
    Latona forvandler lykiske bønder til frosker, maleri av Tintoretto. 1541-1542

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hesiod: Theogonien, 404–409
  2. ^ a b c d «Leto, goddess of motherhood», Greek Mythology
  3. ^ Pindaros refererer konsekvent til guden Apollo og gudinnen Artemis som tvillinger; andre kilder gir i stedet egne fødesteder for søsknene.
  4. ^ «matrone», NAOB
  5. ^ «Apollo, Tityus, Leto», Greek Vase Paintings 7, Greek Mythology
  6. ^ Ovid: Metamorfoser 6.313
  7. ^ «The tragic myth of Niobe», Greeka
  8. ^ Tityos, Greek Mythology
  9. ^ «Kourotrophos», Oxford Reference
  10. ^ Hadzisteliou Price, Theodora (1978): Kourotrophos: Cults and Representations of the Greek Nursing Deities. Netherlands: Brill Archive. ISBN 90-04-05251-8.
  11. ^ Bonfante, Larissa; Swaddling, Judith (2006): Etruscan Myths, series: The Legendary Past, British Museum/University of Texas Press, s. 72.
  12. ^ Liddell & Scott (1940), Λητώ
  13. ^ Smith, William (1849): «Leto», A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology, Tufts University.
  14. ^ a b Beekes, R.S.P. (2009): «Λητώ», Etymological Dictionary of Greek. Brill; s. 855, 858–859.
  15. ^ «ra-ti-jo», Palaeolexicon.com
  16. ^ «ra-to», Palaeolexicon.com.
  17. ^ West (1995), s. 99.
  18. ^ Denne prosessen er diskutert i Bryce, T.R. (1983): «The Arrival of the Goddess Leto in Lycia», s. 1–13.
  19. ^ Bryce (1983), 1 og note 2.
  20. ^ Bryce (1983), oppsummerer arkeologien i Letoon.
  21. ^ Hall, Alan (1977): A Sanctuary of Leto at Oenoanda, Anatolian Studies 27, s. 193–197. JSTOR 3642664
  22. ^ «Delos, Temple of Leto (Building)», Perseus Digital Library, Tufts University
  23. ^ a b c d Rigoglioso (2009), s. 110–112.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Primære kilder (utvalg)
Sekundære kilder

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Leto&oldid=24425023»