Ludvig Monsen
| Ludvig Monsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. okt. 1874 | ||
| Død | 4. mai 1949 (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Predikant | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ludvig Monsen-Storm (født 3. oktober 1874 i Stavanger,[1] død 4. mai 1949) var en norsk evangelist, sosialarbeider og forfatter.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ludvig Monsen vokste opp i Stavanger. Som barn var han blant annet med i Frelsesarmeen. Som 16-åring dro han til sjøs og fikk der opplæring i matlaging samt i ulike former for håndverk (blant annet i muring og maling). Han var også utdannet feier.
I 1903 falt han nitten meter ned fra et tak i Skien i forbindelse med sitt arbeid som skorsteinsfeier. Som en følge av fallet ble han blind og lam i store deler av kroppen; han kunne kun bevege hodet og den ene armen. Han ble regnet som varig invalid på grunn av skadene han pådro seg i dette fallet og mottok derfor trygd fra Rikstrygdeverket.
Kristen sosial innsats[rediger | rediger kilde]
Sammen med Haakon Storm (1879-1966) som han kjente fra barndommen, drev Monsen fra 1909 omfattende sosialt arbeid i Stavanger for å hjelpe alkoholikere og andre som hadde falt ut av det veletablerte samfunn.[trenger referanse] 6. februar 1910 åpnet de «Herberget», et kursted for å hjelpe alkoholiserte menn tilbake til arbeidslivet.[trenger referanse] Guttehjemmet «Betlehem» ble åpnet i november 1912.[trenger referanse] Arbeidet vokste og de trengte et større sted. De fikk da kjøpt en øy, Marøen, som de kalte «Berøa», og som ble åpnet 23. juni 1913.[trenger referanse] De hadde også et hjem for kvinner.[trenger referanse] Stavanger Nattmisjon var navnet de drev dette arbeidet under. De startet også et blad, Nattmisjonæren, som i 1909 hadde 6000 abonnenter.[trenger referanse]
Monsen skal ha fått tilbake synet og førligheten i kroppen på et offentlig møte 17. januar 1915.[trenger referanse] Etter dette ble virksomheten utvidet. De to startet nå institusjoner for å hjelpe syke - primært de som var rammet av tuberkulose - i Stockholm, på Svartskog i Oppegård kommune utenfor Oslo, på Hesnes i Grimstad kommune samt på en øy i Oslofjorden. I tillegg reiste de rundt i Europa og USA for å holde møter. Hjelpearbeidet i Stavanger ble i denne perioden overlatt til Stavanger kommune. Det nye navnet på arbeidet deres var Alliansemisjonen.[trenger referanse]
Ved siden av den sosiale og evangeliske virksomheten, skrev Monsen bøker om?
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Faye-Sandø, Sigrid. (1974). I Herrens tjeneste. Evangelistene Storm-Monsens liv og virke. Oslo: Den klare morgenstjernes forlag.
- Hauge, Alfred. (1979). Vistemannen og andre med han. Stavanger: Dreyer Bok.
- Haugen, Egil. (1996). «De som bygde Drottningborg». I: 1946-1996. Dette er vårt Drottningborg. Grimstad: Redaksjonsnemnda på Drottningborg.
- «Et bevæget møte i Natmissjonen. Er Ludvig Monsen helbredet fra sin vanførhet?». I: Stavanger Aftenblad; 1915, 18. januar