Månetraktaten
| Månetraktaten | |||
|---|---|---|---|
 Stater som har undertegnet månetraktaen ██ Signert og ratifisert ██ Kun signert | |||
| Offisielt navn | Avtalen om staters aktiviteter på månen og andre himmellegemer | ||
| Type | Multilitteral avtale | ||
| Innhold | Regulering av staters rettigheter og skyldigheter i rommet | ||
| Inngått | 18. desember 1979 i New York City, New York, USA | ||
| Trådte i kraft | 11. juli 1984 | ||
| Parter | 17 | ||
| Ratifisert av |  Australia Østerrike Belgia Chile Kasakhstan Libanon Mexico Marokko Nederland Pakistan Peru Filippinene Uruguay | ||
| Signert av |  Frankrike Guatemala India Romania | ||
Månetraktaten (offisielt: Avtalen om staters aktiviteter på månen og andre himmellegemer) er en internasjonal avtale som regulerer staters virksomhet på månen og andre himmellegemer. Avtalen kom i stand under den kalde krigen, men ble aldri signert av USA eller Sovjetunionen. Månetraktaten fastslår at jurisdiksjonen for alle himmellegemer (inklusive omløpsbanene rundt dem) skal være det internasjonale samfunnet. Derfor må all virksomhet der stemme overens med internasjonal rett (spesielt De forente nasjoners pakt).
I praksis er det en mislykket traktat siden den ikke har blitt ratifisert av noen av de nasjonene som egner seg til utforskning av rommet eller har planer om å gjøre det. Eksempler på disse er USA, Storbritannia, Den europeiske union, Russland, Kina, Japan og India. Siden avtalen kom i stand i 1979 har avtalen derfor hatt en begrenset effekt på den faktiske romvirksomheten.