Ottar Lie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ottar Lie
Født5. mars 1896Rediger på Wikidata
Løten kommune
Norge
Død1. mars 1943Rediger på Wikidata (46 år)
Trandumskogen
BeskjeftigelsePolitiker, smed Rediger på Wikidata
PartiArbeiderpartiet
Norges Kommunistiske Parti
NasjonalitetNorge

Ottar Lie (født 5. mars 1896 i Løten, henrettet 1. mars 1943Trandumskogen) var en norsk politiker og motstandsmann, medlem i Norges Kommunistiske Partis sentralkomite.[1]

Lie hadde fortsettelsesskole og var fagutdannet jerndreier. Han ble fagorganisert i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund i 1911, og var formann i Løten faglige samorganisasjon i årene 1917 til 1919. I 1918 var han også formann i Løten arbeiderråd. Fra 1920 til 1921 var han bestyrer for Det faglige oplysningskontor på Hamar. I 1921 ble han sekretær i Hedmark fylkes arbeiderparti, og ved partisprengningen i 1923 sekretær for Hedmark distrikt av NKP.[2]

I 1927 ble han sekretær for NKP sentralt. Han satt også som styremedlem i partiets avis Arbeideren før krigen.[3] Han satt i sentralkomiteen som ble valgt i 1936.[4] Da partiet 31. desember 1941 arrangerte et utvidet sentralkomitemøte, kamuflert som en nyttårsfest, kom Lie også med i den nye partiledelsen som ble etablert under Peder Furubotns ledelse.[5][6]

Stolperstein i Oslo

I 1941-1942 var Lie sentral i kontakten mellom NKP-ledelsen og Osvald-gruppen. I dette illegale arbeidet gikk Lie blant annet under dekknavnene «Asle», «Ottar» og «Viggo Foss».[7]

Han deltok i motstandsbevegelsen til han ble arrestert i Vikersund 30. oktober 1942. Han ble utsatt for brutal tortur og plassert på Grini.[8] Lie ble dømt av rett ledet av Hans Latza og Latza la i dommen til grunn en eldre og opphevet paragraf som ga strengeste straff. Berit Nøkleby skriver at den strenge straffen var politisk motivert fordi Lie var kommunist. Henrettelse ble ledet av Oscar Hans.[9] Han ble skutt på Trandum 1. mars 1943 sammen med 17 andre kommunister.[10][11]

Ottar Lie var bror av Ivar Lie, som var sentral i organiseringen av motstandsarbeidet blant flyktningene i Sverige.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nettsidene til NKP Midt Norge
  2. ^ Lie, Ottar, Arbeidernes leksikon bind V, Arbeidermagasinets forlag (1935)
  3. ^ Side 578, Tore Pryser: Klassen og nasjonen (1935-1946), Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 4. Tiden (1988)
  4. ^ Side 191. Torgrim Titlestad: I kamp, i krig. Peder Furubotn 1942-1945, Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09293-1
  5. ^ Side 192. Torgrim Titlestad: I kamp, i krig. Peder Furubotn 1942-1945, Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09293-1
  6. ^ Side 372, Tore Pryser: Klassen og nasjonen (1935-1946), Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 4. Tiden (1988)
  7. ^ Side 241,242. Asbjørn Sunde: Menn i mørket. Spartacus (2011)
  8. ^ Side 162. Torgrim Titlestad: I kamp, i krig. Peder Furubotn 1942-1945, Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09293-1
  9. ^ Nøkleby, Berit (1996). Skutt blir den-: tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940-1945. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205221731. 
  10. ^ Side 375, Tore Pryser: Klassen og nasjonen (1935-1946), Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 4. Tiden (1988)
  11. ^ Side 152, Våre Falne bind 3 Arkivert 27. juli 2011 hos Wayback Machine.
  12. ^ Side 483, Tore Pryser: Klassen og nasjonen (1935-1946), Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 4. Tiden (1988)