Partidul Național Liberal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Partidul Național Liberal
Norsk navnDet nasjonalliberale partiet
LandRomanias flagg Romania
Leder(e)Nicolae Ciucă
GeneralsekretærLucian Bode
Grunnlegger(e)Ion Constantin Brătianu
Grunnlagt1875/1990 (gjenstiftet av Radu Câmpeanu)
HovedkvarterModrogan Alley, Bukarest
Ungdomsorg.Tineretul Național Liberal (TNL)
Antall medlemmercirka 252.000[1]
IdeologiKristendemokrati, liberalkonservatisme, høyrepopulisme, de facto catch all/big tent
Politisk posisjonSentrum-høyre
Europeisk tilknytningAlliansen av liberale og demokrater for Europa, Det europeiske folkeparti
Internasjonal tilknytningDen sentrumdemokratiske internasjonale, Den internasjonale demokratiske union
SlagordPrin noi înșine (Gjennom oss selv)
Nettstedpnl.ro (ro)
Romanias senat
36 / 136
[2] (2024)
Romanias deputertkammer
80 / 330
[3] (2024)

Partidul Național Liberal («Det nasjonalliberale partiet», PNL) er et rumensk liberalkonservativt parti.[4][5] Partiet er per 2024 det nest største partiet i Romania etter det sosialdemokratiske Partidul Social Democrat (PSD). Partiet er medlem av det europeiske folkeparti (engelsk: European People's Party, EPP).

Senere statspresident Klaus Iohannis (eller Johannis på tysk) var partiets leder fra juni til desember 2014. Han kom opprinnelig i partiet i 2013, på invitasjon fra tidligere PNL-leder Crin Antonescu, stammer fra det demokratiske forumet for tyskere i Romania (FDGR/DFDR), den politiske representasjonsplattformen for den tyske minoriteten i landet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Digi24.ro. «Rareș Bogdan, despre Coaliție: Va rezista 100%, pentru că Putin va câștiga alegerile din Rusia. Suntem nevoiți să conviețuim». Digi24.ro (rumensk). 
  2. ^ Senatul României. «Grupuri parlamentare» (rumensk). 
  3. ^ Camera deputaților. «Grupuri parlamentare» (rumensk). 
  4. ^ Elizabeth Bakke (2010). «Central and Eastern European party systems since 1989». I Sabrina P. Ramet. Central and Southeast European Politics since 1989. Cambridge University Press. s. 78. ISBN 978-1-139-48750-4. 
  5. ^ Studies in Political Humour: In Between Political Critique and Public Entertainment. John Benjamins Publishing. 2011. s. 162. ISBN 90-272-0637-6. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]