Pilatusbanen

Pilatusbanen
	Vogn ankommer toppstasjonen.; Foto: Jürgen Götzke
	Info
Land	Luzern
Type	Fjellbane
System	Locher Tannstangbane
Status	I drift
Utgangsstasjon	Alpnachstad
Endestasjon	Pilatus Kulm
Antall stasjoner	2
	Drift
Åpnet	4. juni 1889
Eier	Pilatusbahnen
Operatør(er)	Pilatusbahnen
Type trafikk	Turisttrafikk
	Teknisk
Kjørestrøm	1550 V Likestrøm
Sporvidde	800 mm
Lengde	4,62 km
Største stigning	48 %
Høydeforskjell	1 629 m
Tunneler	7
	Pilatusbanen på Commons

Pilatusbanen (tysk: Pilatusbahn) (PB) er en tannstangbane i kantonen Luzern, Sveits. Sporvidden er 800 mm, og største stigning er 48 %, noe som gjør den til verdens bratteste tannstangbane. Banen åpnet første gang 4. juni 1889, og var da dampdrevet. Etter elektrifisering ble banen gjenåpnet 15. mai 1937.

Vognene er elektrisk drevne med 1 550 Volt likestrøm, og får kjørestrømmen via luftledning. Tannstangsystemet på Pilatusbanen er utviklet spesielt for banen av Eduard Locher (som også var pådriver for byggingen), og Pilatusbanen er det eneste stedet der dette systemet er i bruk. Systemet som har fått navn etter Locher, har to horisontale tannhjul på trekkvognen, og en tannstang som ligger midt mellom skinnestrengene, og har tenner på sidene (se bilde). Vanlige tannstangsystemer får problemer når stigningen blir så ekstrem som ved Pilatusbanen, siden tannhjulet på trekkvognen vil ha en tendens til å klatre opp og ut av tannstangen. Locher-systemet med to tannhjul som presser mot tannstangen fra hver sin side, eliminerer dette problemet. Kjørehastigheten opp er 9 – 12 km/t, og ned maksimum 9 km/t. Gjennomsnittlig stigning er 38%, og på grunn av dette er vognene er bygd i skrånende vinkel i lengderetningen. Dagens trekkvogner har en ytelse på 150 kW.

Banen er normalt i drift fra mai til november, og har helt siden starten vært rettet mot turistmarkedet.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring

	0,0 km	Alpnachstad	440 moh
		Tilknytning Brünigbahn til Luzern og Interlaken
	1,3 km	Wolfort	890 moh
		Wolforttunnel 40 m
		Tunnel Spycher I 47 m
		Tunnel Spycher II 97 m
	2,3 km	Aemsigen Vikespor	1 355 moh
	3,3 km	Mattalp	1 600 moh
		Tunnel Eselwand I 44 m
		Tunnel Eselwand II 50 m
		Tunnel Eselwand III 46 m
		Tunnel Eselwand IV 9 m
	4,6 km	Pilatus Kulm	2 073 moh

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Dampdrevet vogn fra 1900. Legg merke til kjelen som er plassert på tvers av kjøreretningen.
Foto: Mattes
Stasjonen ved fjelltoppen Esel.
Foto: Albinfo
Roterende sporveksel nær toppstasjonen.
Foto: Jürgen Götzke
Sideforskyvende «sporveksel» ved Alpnachstad stasjon.
Foto: Audriusa
Locher tannstangsystem.
Foto: Jürgen Götzke