Pleyel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pleyel
Org.formSociété à responsabilité limitée
BransjeMusikkinstrumentmaker, produksjon av musikkinstrumenter, industri
Etablert1807
HovedkontorThouaré-sur-Loire
LandFrankrike
AdresseALGAM - 2 rue de Milan - 44470 Thouaré-sur-Loire
Produkt(er)piano
Grunnlegger(e)Ignaz Pleyel
Nettstedwww.pleyel.com (en, fr)
Frédéric Chopins Pleyel-piano i hans rom i karteuserklosteret i ValldemosaMallorca, Spania.

Pleyel er en fransk pianoprodusent som under navnet Ignace Pleyel & Comp.ie ble grunnlagt av Ignace Pleyel i Paris 1807.

Ignaz Pleyels sønn, pianisten Camille, overtok bedriftsledelsen i 1824. Sammen med de franske konkurrentene Érard, Gaveau og Mangeot Freres var Pleyel blant de store europeiske klaverfabrikantene fram til rundt 1870. På midten av 1800-tallet var bare Broadwood fra London større, målt etter antall produserte instrumenter.

Pleyel-pianoene var på 1830- og 1840-tallet intimt forbundet med Frédéric Chopin, som foretrakk Pleyels instrumenter.[1] Ett av de to bevarte av Chopins Pleyel-instrumentene er bevart i Storbritannia, og dette har fremdeles en utmerket klang.

På 1800-tallet ble mange taffelpianoer og opprettstående pianoer fra fabrikken eksportert til Norge. Importører var blant annet Cappelen og Dietrichsen i Christiania[2].

I perioden september 1923 til august 1927 utga selskapet det musikalske tidsskriftet Revue Pleyel, som utkom en gang i måneden.

I 2000 ble Pleyel overtatt av Manufacture française de pianos, som også eier Érard og Gaveau. På grunn av sterk konkurranse fra asiatiske produsenter har den sistnevnte bedriften lagt ned produksjonen ved hovedfabrikken i Alès, som ble åpnet 1973, for å flytte produksjonen til Saint-Denis.[3] Klaverproduksjonen opphørte rundt slutten av 2013.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jean-Jacques Eigeldinger. Chopin et Pleyel. Fayard 2010.
  2. ^ Pleyel : registre de fabrication http://archivesmusee.citedelamusique.fr/exploitation/Infodoc/digitalcollections/viewerpopup.aspx?seid=E_2009_5_30_P0001 Arkivert 16. april 2014 hos Wayback Machine.
  3. ^ Nathaniel Herzberg, Pleyel quitte Alès sur une fausse note, Le Monde, 24/12-2006

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]