Pomerium
Pomerium eller pomoerium (latin, fra sammensetningen post, «bak» og merium < murum, «mur»)[1] var den hellige grensen rundt byen Roma og byene kontrollert av Roma. I juridiske begreper eksisterte Roma kun innenfor dets pomerium; alt bortenfor var ganske enkelt området Ager Romanus, «Romas marker», tilhørende Roma.[2]
[rediger | rediger kilde]
Begrepet er en klassisk sammentrekning av den latinske frasen post moerium, bokstavelig «bak muren». Begrepet ble forklart i antikken som hva som kom etter, eller før, muren, og var den linje som ble definert av en augur for å utgjøre byen. Det var en religiøs grense, punkten bortfor hvor auspicia urbana ikke kunne bli tatt, og den var tydelig både fra bymuren og grensen for faktisk bebyggelse. Den ble ofte forstått som stripen på innsiden eller utsiden av muren.[3] Pomerium var grenset på den ene siden av en fure og linje med jord, frambrakt av ploging med en oke og ei ku, rundt byen; ved portene ble plogen løftet opp og linjen således brutt. Eller at pomerium var furen og ryggen i seg selv.[4]
Den romerske historikeren Titus Livius i sitt verk Ab Urbe Condita at pomerium var opprinnelig et omårde med mark på begge sider av bymuren, skjønt etymologien innebærer en betydning som refererer til en enkelt side av muren. Han hevdet at det var en etruskisk tradisjon å innvie dette området av en augur og det var teknisk sett forbudt å bosette seg eller drive jordbruk i området pomerium. Det hadde delvis den hensikt å forhindre bygninger å bli reist nært inntil bymuren (skjønt på den tiden hvor Livius skrev dette ble hus faktisk bygget opp mot muren).[5]
Lokalisering og forlengelse[rediger | rediger kilde]
Tradisjon hevdet at pomerium var den opprinnelige linje som ble pløyd av Romulus, byens legendariske grunnlegger, rundt murene på den opprinnelige byen, og at den ble innviet av Servius Tullius som augur. Den legendariske dato for dens grensesetting, 21. april, fortsatte å bli feiret som årsdagen for byens grunnleggelse. Ettersom grensen var religiøst betinget, ble den forstått som voktet og beskyttet av guddommen Terminus, skytsgudom for grensene mellom markene. Hvert år den 23. februar ble festen Terminalia feiret, og folk helte da offerblod over grensesteiner og plasserte blomsterkranser på steinene.[6]
Juridisk sett eksisterte Roma bare innenfor pomerium, mens alt utenfor kun hørte under Roma. Varro forteller at en rekke byer foretok en circumductio («omgåelse»), det vil si at man gikk eller førte noen rundt byen for å markere bygrensen. Videre viser Varro til en etruskisk skikk med å pløye en fure rundt en nyanlagt by. En hvit ku og en hvit okse ble spent foran plogen, og pløyde opp en fure som dannet pomerium, og symboliserte både fossa («voll») og agger («mur»). Innenfor denne grensen var jorden sacer («hellig»), og ingen som passerte den, fikk bære våpen. Ingen måtte heller gravlegges innenfor bygrensen. Derfor ligger antikke gravplasser alltid utenfor datidens bymurer. - Byer som hadde foretatt denne «omgåelsen», kunne kalle seg urbs, av orbis («sirkel, krets»). I Kärnten i Østerrike foretar fremdeles hver påske en katolsk prosesjon en «omgåelse» som tilsvarer grensene rundt byen som lå der i antikken,[7][8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Definition of pomerium», Merriam-Webster
- ^ Alföldi, Andreas (1963): Early Rome and the Latins. University of Michigan Press.
- ^ «Pomerium», Oxford Classical Dictionary
- ^ Kent, Roland G. (1913): «The Etymological Meaning of Pomerium» i: Transactions and Proceedings of the American Philological Association, 44, s. 19-24
- ^ Titus Livius (Livy): Ab urbe condita, I.44, via Perseus
- ^ «Terminus», Encyclopedia Mythica
- ^ Ørsted, Peter (1991): Romerne - dagligliv i det romerske imperium, København: Gyldendal, ISBN 87-01-72010-4, s. 78
- ^ Municipum Claudium Virunum – Zollfeld (County capital: Klagenfurt-Land, Kärnten) Arkivert 30. mai 2016 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Pomerium», Platner, Samuel Ball: A Topographical Dictionary of Ancient Rome
- «Pomoerium», Smith's Dictionary of Greek and Roman Antiquities