Råjern
Råjern, eller (eldre) rujern[1], er innen metallurgi en sprø, ikke smibar jernlegering fremstilt ved smelting av jernmalm i masovn.[2] Etter at smeltet jern som tappes ut i bunnen av en masovn. Dette inneholder mye karbon (kullstoff, typisk mellom 3,8-4,7 %)[3], silikater og andre slaggstoffer og er derfor altfor sprøtt og hardt til å være brukbart. Prosessen der karbon- og urenhetsinnholdet i råjernet ble senket til under 2 % for å bli formbart kalles herding.[4] Det er viktig at det er noe karbon igjen, ettersom helt rent jern er altfor mykt. 1-2 prosent karbon er bra, da blir det passe hardt. Råjernet brukes ikke direkte til å forme gjenstander da det er for hardt.
I moderne stålproduksjon forekommer dette materialet kun som et mellomprodukt i flytende form med rundt 4,5 % karboninnhold, da under betegnelsen råjern. Betegnelsen råjern brukes i dag kun om støpejern, noe som normalt ikke skjer i moderne stålproduksjon, hvor råjernet får justert karboninnholdet og videreforedlet til råstål uten å størkne.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «rujern», NOAB
- ^ «råjern», NOAB
- ^ Camp, James McIntyre; Francis, Charles Blaine (1920): The Making, Shaping and Treating of Steel (2. utg.). Pittsburgh: Carnegie Steel Co. OCLC 2566055. s. 174.
- ^ Ekomuseum Bergslagen. Arkivert fra originalen den 20. august 2010
- ^ Jernkontorets utbildningspaket (2000): «Historia, grundläggande metallurgi» (PDF), del 1, s. 2. Arkivert fra originalen (PDF) den 21. august 2010
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Pig iron – kategori av bilder, video eller lyd på Commons