Resonatorgitar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også: gitar
13 rezo

Resonatorgitarer er en videreutvikling av den akustiske gitaren, og blant annet et resultat av behovet for en gitar som laget mer lyd på en tid hvor det ikke var aktuelt å forsterke den elektrisk. Gitartypen begynte å få fotfeste i brassband på 20- og 30-tallet, og ble etter hvert et vanlig instrument innen bluegrass og blues.[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Lyden lages ved at lokket, gitarens soundboard, er byttet ut med metallkjegler som mottar vibrasjoner fra broen, og sender den tilbake forsterket og med en umiskjennelig klang som er lagt til av metallet. Gitaren produseres som square neck og round neck, hvor førstnevnte er formet for å ligge i fanget mens man spiller (lap style), og den runde halsen er formet for vanlig spilling. På begge typene er det også vanlig å heve strengene slik at man kan bruke en teknikk som slide, som gir en glissandoeffekt som er typisk for typisk for gitartypen.[2]

Dobrogitarer er opprinnelig et bestemt merke, men har hatt så store markedsandeler at «dobrogitar» i dagligtale er synonymt med resonatorgitar.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Resonators explained». acousticfingerstyle.com. Besøkt 18. november 2015. 
  2. ^ «Resonator Guitar Beginner Guide». Nettstedet resonatorguitarguide.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 10. november 2015.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. november 2015. Besøkt 18. november 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]