Riksflaggloven

«Hakekorsflagget», som hadde vært flagg for det tyske nazistpartiet NSDAP fra august 1920, ble vedtatt som Tysklands eneste riks- og nasjonalflagg 15. september 1935. Partiflagget, som ble utformet av Hitler selv, hadde den hvite sirkelflaten sentrert på flaggduken.

Riksflaggloven (på tysk Das Reichsflaggengesetz vom 15. September 1935 (RGBl. I S. 1145)), vedtatt under det tyske nazistpartiet NSDAPs rikspartidag i Nürnberg 15. september 1935, etablerte regler for flagget i det nazistiske Tyskland. Loven slo fast at svart, hvitt og rødt skulle være riksfargene og at hakekorsflagget skal bli det nye riks- og nasjonalflagget.

Bakgrunn

Bakgrunnen for loven skal ha vært at amerikanske havnearbeidere rev ned hakekorsflagget fra det tyske skipet TS Bremen. Arbeiderne ble ikke straffet fordi hakekorsflagget ikke ble ansett som det tyske nasjonalflagget.

Weimar-republikkens flagg i svart, rødt og gult ble avskaffet 12. mars 1933 og i første omgang erstattet med trikoloren i svart, hvitt og rødt som nasjonalflagg. Øvrige flagg ble endret i samme fargeoppsett. Samtidig ble partiflagget med svastikaen innført som offisielt flagg, i første omgang til bruk parallelt med nasjonalflagget.

Fargene rødt, hvitt og svart var hentet fra flagget under det tyske riket før Weimarrepublikken. Den røde og svarte fargen representerte dessuten Blut und Boden, det vil si «blod og jord». Hitler hevdet i sitt kampskrift Mein Kampf, som kom ut i to bind i 1925 og 1926, at det var han personlig som hadde valgt hakekorset og bestemt utforming og farger. Hans tolkning var at hakekorset stod for arbeid, det hvite for nasjonalistisk orientering og det røde for den sosiale grunntanken.

• 
  Tysklands nasjonalflagg 1933–1935
• 
  Tysklands orlogsflagg 1933–1935
• 
  Tysklands orlogsflagg 1935–1945

(en) Riksflaggloven – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden

Se også

• Nazi-Tysklands nasjonalflagg
• Nazi-Tysklands riksvåpen

Eksterne lenker

• Flaggloven på tysk