Svingdiameter
Svingdiameter[1][2] eller snudiameter[3] er den minste diameteren (eller «bredden») et kjøretøy kan svinge rundt (dvs. u-sving), og sier noe om hvor bred vei et kjøretøy trenger for å klare en sving. I tillegg til kjøretøy på land brukes svingdiameter også om fartøy til vanns og i luften.
Ifølge en kilde var 10.5 meter en typisk svingdiameter for personbiler i 2019.[4] Rekorden for lavest svingdiameter for konvensjonelle serieproduserte biler innehas av 2016-modellen av Smart fortwo som har en svingdiameter på 6.9 m.[4]
Noen ganger brukes begrepet svingdiameter om svingradius, men sistnevnte kan ha ulike betydninger avhengig av bruk (se avsnittet nedenfor om svingradius).
Eksempler i dagligtale[rediger | rediger kilde]
I dagligtalen kan man si at en bil som klarer krappere svinger har «god svingdiameter», mens en bil som sliter med krappe svinger (og dermed må rygge og ta den i flere omganger) har «dårlig» svingdiameter. Lavere tall betyr altså bedre svingdiameter. For eksempel vil en Volvo XC90 med 11.8 m svingdiameter[5] trenge mer plass for å svinge enn en Volvo 245 med 9.9 m svingdiameter,[6] og Volvo XC90 kan på denne måten sies å ha dårligere svingdiameter enn Volvo 240.
Målemetode[rediger | rediger kilde]
Det skilles mellom ytre svingdiameter (vegg-til-vegg) og indre svingdiameter (fortau-til-fortau).
Ytre svingdiameter (noen ganger angitt W, fra engelsk wall-to-wall) er svingdiameteren som tegnes av karosseriet. Denne er vanligvis av størst interesse[trenger referanse] ettersom den angir en absolutt begrensning for å svinge klar for høye vertikale strukturer, eksempelvis vegger i et parkeringshus, garasje, lyktestolper, autovern, med mer.
Indre svingdiameter (noen ganger angitt C, fra engelsk curb-to-curb) er svingdiameteren som tegnes av forhjulene. Den kan være av interesse dersom bilen skal gå klar en fortaushøyde når den svinger, og vil derfor bare være interessant i spesielle situasjoner med «lave» hindringer.
Svingradius[rediger | rediger kilde]
Svingradius brukes noen ganger synonymt med svingdiameter, hvilket kan føre til forvirring. Strengt matematisk vil svingradius (r) alltid være definert som halvparten av svingdiameteren (d). Svingdiameteren vil dermed alltid gi et høyere numerisk tall for et gitt kjøretøy, og tallet for svingdiameter er vanligvis foretrukket av bilprodusenter. For eksempel er 2017-modellen av Audi A4 angitt av produsenten til å ha en indre svingdiameter (fortauskant-til-fortauskant) på 11.6 m.[7] På en tredjeparts nettside er svingradiusen til den samme bilen oppgitt til også å være 11.6 m,[8] mens den riktige svingradiusen i dette eksemplet ville vært 11.6 m/2 = 5.8 m. En slik blanding av begrep kan føre til forvirring blant forbrukere. Begrepet svingradius har likevel blitt noe populært innen bilsjargong i den matematisk feile betydningen som synonymt med svingdiameter, men som nevnt vil det være mer matematisk korrekt at svingradius betegner en radius. I praksis har tallene for svingdiameter en tendens til å bli brukt mer, og dermed vil det i de fleste tilfeller uansett være mer korrekt å bruke ordet svingdiameter.
Vanlige bruksområder[rediger | rediger kilde]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Sprinter varebil | Tekniske data | Mercedes-Benz». www.mercedes-benz.no. Besøkt 21. mars 2021.
- ^ «Citroën Xsara: Priser og tekniske data - BilNorge.no». www.bilnorge.no. Besøkt 21. mars 2021.
- ^ «Volkswagen Crafter | Tekniske data.pdf» (PDF).
- ^ a b «Vehicle Turning Paths Dimensions & Drawings | Dimensions.com». www.dimensions.com (engelsk). Besøkt 21. mars 2021.
- ^ «Dimensions | XC90 | Volvo Cars». www.volvocars.com. Arkivert fra originalen 26. mars 2021. Besøkt 21. mars 2021.
- ^ «Volvo Car Turning Circle And Dimensions». www.volvoclub.org.uk. Besøkt 21. mars 2021.
- ^ 2017 Audi A4 - Audi Canada - Product Information Book
- ^ https://www.edmunds.com/audi/a4/2017/road-test-specs/. Besøkt 18. august 2017.