Thora Lundh
| Thora Lundh | |||
|---|---|---|---|
| Født | Thora Selma Eugenia Svendby 16. feb. 1860  Oslo | ||
| Død | 2. apr. 1914[1] (54 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Teaterpedagog, skribent | ||
| Ektefelle | Johan Leuthäuser Hirsch (1905–)[1] | ||
| Barn | Ragnhild Lundh | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Thora Selma Eugenia Lundh (født Svendby 16. februar 1860 i Christiania, død 2. april 1914 i Oslo) var en norsk forfatter og teaterpedagog. I sitt virke søkte hun å inspirere til riktig stemmebruk og korrekt uttale av språket.[2]
Familie[rediger | rediger kilde]
Thora Lundh var datter av kjøpmann Olaf Adamsen Svendby og Else Marie Schei. Hun ble på sin tyveårsdag 16. februar 1880 gift med skipsfører Rudolf Alfred Lundh (1851-1892). Hun ble 21. desember 1905 gift med landbruksskolebestyrer Johan Leuthäuser Hirsch (1843-1923). Hun var mor til skuespiller og lærer Ragnhild Lundh.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Thora Lundh virket i 1880- og -90-årene som forfatter. Fra 1885 utga hun i løpet av åtte år seks prosabøker og et skuespill. Hennes forfatterskap vekket beskjeden oppmerksomhet i samtiden.[3] Hennes drama En Knude ble i 1890 oppført på Christiania Tivoli, hvor forfatteren selv fikk sin debut som sceneinstruktør.[4]
Thora Lundh var i åtte år språklærer ved den katolske skolen i Kristiania. Deretter tok hun initiativet til opprettelsen av en dramatisk forening[4], og drev teaterskole i Kristiania, med undervisning i stemmebruk, diksjon og rolleinnstudering. Først ga hun privatundervisning, og en periode fra 1899 ledet hun undervisningen ved Sekondteatret hos teaterlederen Ludovica Levy. Fra 1898 var hun dessuten lærer ved Musikkonservatoriet i Kristiania, hvor hun fra starten av underviste i «Organudvikling, Renlæasning og Deklamation»[5]. Der virket hun i 15 år.[6]
Blant Lundhs elever var August Oddvar, Johan Hauge[7], Sæbjørn Buttedahl[8] og Sophus Dahl. Hun begrenset seg heller ikke til å undervise vordende skuespillere. Også advokater, prester, stortingsmenn og lærere fra hele landet søkte til henne for å lære «talens bruk og stemmens anvendelse».[9]
Thora Lundh gjennomførte i 1902 en studiereise til Berlin. Senere samme år underviste hun ved Statens Læsekursus i Elverum.[10]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1885: I Vaarsol og ved Lampeskin – hjemlige skisser
- 1886: Mellem Oslo og Frogner – Nutidsbillede
- 1889: Løvfald – Skildringer fra Livet
- 1890: En Knude – Skuespill i 1 Akt
- 1891: Rebekka – original Fortælling
- 1891: Gudrun – Skisse
- 1893: Fortællinger
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lillehammer Tilskuer 1902.03.01. Norge, Oppland, Lillehammer. 1902. s. 2.
- ^ Norske kvinnetekster 1600-1900. Oslo: Pax. 1992. s. 195. ISBN 8253015763.
- ^ a b Urd. Oslo: A/S Urd. 1899. s. 41.
- ^ Urd. Oslo: A/S Urd. 1899. s. 42.
- ^ Trondhjems Adresseavis 1914.04.02. Norge, Trøndelag, Trondheim. 1914. s. 5.
- ^ Filmens stjerner. Oslo: Chr. Schibsted. 1953. s. 342.
- ^ Illustrert biografisk leksikon over kjendte norske mænd og kvinder. Withs forl. 1920. s. 154-155.
- ^ Østerdølen 1914.04.15. Norge, Hedmark, Tynset. 1914. s. 2.
- ^ Hedemarkens Amtstidende 1902.06.07. Norge, Hedmark, Hamar. 1902. s. 3.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Jensson, Liv (1981). Biografisk skuespillerleksikon. Universitetsforl. s. 109. ISBN 8200056228.
- Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 144-145. ISBN 8257900109.