Transistorradio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Regency TR-1.

En transistorradio eller kun «transistor» er en forkortelse for transistorradiomottaker. Den første kommersielt tilgjengelige transistorradioen ble presenteret 18. oktober 1954 av Regency Division of Industrial Development Engineering Associates of Indianapolis, Indiana. Den het Regency TR-1 og kom i handelen i november 1954 til en pris av US$ 49,95 (tilsvarende US$ 361 i 2005), og ble solgt i omkring 100 000 enheter. Regency TR-1 var en ekte superheterodynmottager med god følsomhet og uten ekstern antenne med fire transistorer.

Transistorradioen ble opprinnelig introdusert av Texas Instruments (TI) for å demonstrere transistoren. TI mistet interessen, og transistorradioen ble popularisert av Totsuko, senere omdøpt til Sony.

Anvendelsen av transistorer i stedet for elektronrør som forsterkerelement, betydde at apparatene ble mye mindre og behøvde betydelig mindre energi enn radioer med elektronrør. En velkjent bærbar radiomottaker med radiorør på 1950-tallet var Kurér. Den var på størrelse med en liten stresskoffert og veide flere kilo med sitt tunge, ikke oppladbare, batteri. Dette var inndelt I et "A" batterier til rørenes glødestrøm og et stort 45–90 volt "B"-batteri til anodespenning. Til sammenligning var lommetransistorradioen på størrelse med en Walkman og ble i starten forsynt med strøm av et lite 22,5V batteri og senere av det kjente 9V batteri som faktisk ble spesielt laget for transistorradioen.

Transistorradioer ble først alment populære tidlig på 1960-tallet, da prisen hadde falt betydelig. Datidens transistorradioer ble normalt kun byget for mellombølgebåndet (ca. 540–1610 kHz) og først senere til kortbølgebåndet (mellom ca. 1 700–30 000 kHz) og FM-båndet (ca. 87,5–104 MHz).

I 2005 regnet man med at det fantes ca. 7 milliarder transistorradioer i verden.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]