Tungeskjæring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tungeskjæring ved et fiskemottak i Lofoten på 1950-tallet. Tungeskjæreren trer «hauet» på en «pik» (spiker) før kniven kutter løs tunga.

Tungeskjæring er å skjære tunger av torsk for å bruke dem som mat. Arbeidet foregår under vinterfisket etter skrei, vandrende gytetorsk, i Nord-Norge.

Tradisjoner[rediger | rediger kilde]

Når fangsten er brakt på land og fisken sløyd, blir torskehodene levert til tungeskjærere. De trer hodene enkeltvis på en pigg (spiker) og skjærer tunga og den kjøttfulle hakemuskelen løs med en skarp kniv. Aktiviteten utføres på kaia utenfor fiskebrukene eller ved mottak og foredlingsbedrifter i fiskeværene.

Tungeskjæring har lange tradisjoner under sesongfisket i Lofoten og andre steder langs kysten av Nord-Norge, og regnes av mange som del av den lokale kulturarven. Det rutinepregede arbeidet har blitt særlig populært blant skoleungdom som kan tjene gode penger på å skjære tunger på fritida.[1][2] Fisket foregår blant annet når skolene holder vinterferie og mange elever har tid til å jobbe.

Torsketunger[rediger | rediger kilde]

Rå torsketunger, og torskerogn, til salgs i fiskedisken på Fisketorget i Bergen i Mathallen ved Strandkaien.

Torsketunger kan varierer i størrelse, men veier vanligvis 30-40 gram.[3] Selve tunga er geleaktig, mens hakemuskelen som ligger under og utgjør den største delen, er fastere.[3] Fra 1000 kilo sløyd fisk blir det rundt 10 kilo torsketunger.[3]

Panerte, sprøstekte torsketunger hører til norsk tradisjonsmat langs kysten, og anses som en delikatesse i skreisesongen.[4][5][6][7][8][9]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]