Västerlånggatan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Västerlånggatan
Turister i trengsel på Västerlånggatan.
Basisdata
LandSverige
KommuneStockholm kommune

Kart
Västerlånggatan
59°19′28″N 18°04′12″Ø

Västerlånggatan er en gate i Gamla stan i Stockholm, som strekker seg fra Mynttorget til Järntorget. Den går i samme retning som byens første forsvarsmur fra 1200-tallet. Västerlånggatan var fram til begynnelsen av 1900-tallet Stockholms viktigste handlegate, i dag er den en av hovedløypene for turistene i byen.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Västerlånggatan ble sammen med Österlånggatan, byens hovedgate siden området innan mur hadde blitt for trangt og man begynte å bygge västan mur og östan mur.[1] På 1400-tallet omtales den som longagatuna waestan mwr men også som Allmänningsgatan og Långa gatan men på slutten av 1500-tallet hadde man kommet fram til et navn som i høy grad ligner det nåværende, Westra longgatun. Også navneformen Stora Smedjegatan og Stadssmedjegatan forekom. I forbindelse med navnerevisjonen i Stockholm i 1885 ble «Vesterlånggatan för Stadssmedjegatan» bestemt.[1] Mange butikkfasader fikk på slutten av 1800-tallet sitt nåværende utseende og det er i dag noen ganger vanskelig å avgjøre om de stammer fra 1600- eller fra 1800-tallet. Rådende arkitekturmote var å plassere støpejernspillarer eller -kolonner mellom de nye store åpningene for utstillingsvinduene. Av totalt 36 støpejernsfasader i Gamla stan som inngikk i en oversikt utarbeidet av Stockholms stadsmuseum finnes 25 langs Västerlånggatan, som fram til begynnelsen av 1900-tallet var Stockholms fremste forretningsgate. De første støpejernskolonner ble brukt i 1863 i Cephalus-kvartalet og de siste i 1904 i Ulysses-kvartalet.[2]

På midten av 1900-tallet hadde Västerlånggatan kallenavnet «kappgatan» siden stort sett samtlige av Stockholms kappebutikker lå her. Blant dem det velrenommerte motehuset Aug. Magnusson AB (grunnlagt i 1860) som hadde sin virksomhet i mer enn 100 år i Cybele-kvartalet og Åströms kappaffär fra 1911 som er en av de få i sin bransje som fremdeles finnes på Västerlånggatan 40.[3] I dag er Västerlånggatan en av turistenes hovedløyper i Stockholm. Fredag 28. februar 1986 omkring kl. 20.30 forlot Olof Palme sitt hjem i Västerlånggatan 31 med sin kone Lisbet Palme, og gikk til tunnelbanestasjonen Gamla stan. Han vendte aldri tilbake, da han ble drept samme natt.[1]

Grensemarkering[rediger | rediger kilde]

På ytterveggen av Palmstedts hus, nærmest eiendommen nr 9 i Iris-kvartalet er det satt opp et skilt i rød sandstein, som markerte grensen mellom Uppland og Södermanland. Teksten lyder: «UPLANDz och SUDERMANNALANDz SKILLNAD». Fra 1600-tallet går landskapsgrensen gjennom Slussenområdet.[4]

Bygninger, butikker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Interessante kvartaler (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Gamla stans kvartaler 1733. Västerlånggatan strekker seg diagonalt gjennom midten av kartbildet.
Merk at nord er nedover.
Østsiden fra nord til sør
Vestsiden fra nord til sør

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stahre, Nils-Gustaf; Fogelström, Per Anders (1986). Stockholms gatunamn: innerstaden. Monografier utgivna av Stockholms stad (återtryck av del av 1:a upplagan). Stockholm: Liber/Allmänna förlaget. Libris 7269073. ISBN 91-38-90777-1
  • Hasselblad, Björn; Lindström, Frans (1979). Stockholmskvarter: vad kvartersnamnen berättar. Stockholm: Almqvist & Wiksell / Geber. Libris 7219146. ISBN 91-20-06252-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]